Angsten har tatt over livet mitt, hva kan jeg gjøre?

Jente, 15

Hei. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg føler at angsten min har tatt over livet mitt. Jeg har slitt med angst lenge, og den påvirker mange deler av hverdagen. Jeg bekymrer meg veldig mye og ser ofte for meg de verste tingene som kan skje. Jeg føler meg nesten aldri helt rolig. Jeg sliter også med mat. Jeg er redd for å bli kvalm eller kaste opp, og det gjør at jeg ofte gruer meg til å spise. Noen dager spiser jeg veldig lite fordi angsten tar over. Noe av det som plager meg mest akkurat nå er at jeg er livredd for å være alene ute. Jeg har så lyst til å kunne gå tur alene, være ute i naturen og kanskje telte med hunden min en dag, men jeg klarer det ikke. Når jeg er alene ute ser jeg for meg at noen skal drepe meg eller voldta meg, at jeg skal finne et dødt menneske eller at jeg må løpe for livet. Jeg vet egentlig at disse tankene ikke er sannsynlige, men kroppen min tror likevel at jeg er i fare. For noen uker siden gikk jeg en kort tur med hunden min i skogen. Ture

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no om dette, vi er her for deg!

Jeg skjønner at angsten påvirker livet ditt mye, det er ikke noen god situasjon å være i.

Vi kan se på angst som en falsk alarm som forteller oss at noe er farlig når det egentlig er helt trygt. Det er jo dette du opplever når du tenker på å være på tur alene; du vet at tankene som angsten gir deg ikke er sannsynlige, men allikevel føler du på en uro og angsten hindrer deg.

Det samme er det med mat; selv om det å bli kvalm eller å kaste opp kan være ubehagelig, så er det ikke farlig. Det er også sånn at angsten vår vil øke, hvis vi ikke spiser nok.

Når angsten plager deg så mye, vil jeg be deg om å søke hjelp. Ikke gå med dette alene, det finnes god behandling mot angst.

Du kan bestille en time hos fastlegen din og diskutere dette med hen eller ta kontakt med Helsestasjon for ungdom, du finner din nærmeste her.

Snakk også gjerne med foreldrene dine eller noen andre voksne rundt deg, slik at de kan støtte deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt! Lov meg at du snakker med noen!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 25.7.2026