Klarer ikke ta vare på meg selv og sist gang jeg sa ifra ble jeg ignorert

Hei,

Det er vondt å høre hvordan du har det. Du har hatt det vanskelig i mange år - forsøkt å si ifra, men blitt oversett. Det er ikke greit og gjør at du mest sannsynlig føler det nytteløst å si ifra på nytt.

Det er viktig at du ikke lar tidligere erfaringer påvirke deg for mye, for det er ikke noe sammenheng mellom hvordan det ble forrige gang og hvordan det blir nå. Det er så viktig at du får delt dette med noen som kan hjelpe deg med å få det bedre.

Jeg blir veldig bekymret for deg når jeg leser det du skriver. Du beskriver store vansker med å ta vare på helt grunnleggende behov og selvmordstanker som har vedvart over mange år.

Hvem voksne har du rundt deg som du kunne delt dette med? Foreldre, en nabo, tante, onkel eller foreldrene til en venn?

Det er viktig at foreldrene dine vet noe om hvordan du har det slik at de kan hjelpe deg og støtte deg på den måten du trenger. Foreldres involvering er ofte nødvendig for bedring. Samtidig blir jeg usikker på hvordan de håndterer strevet ditt. Selv om du ikke har sagt det så må de jo se hvor vanskelig og vondt du har det. Dersom det er slik at hjemmesituasjonen din ikke er bra er det viktig at du tar kontakt med alarmtelefonen for barn og unge på 116 111.

Jeg tror det aller beste for deg vil være at du bestiller deg en time hos fastlegen din. Ta gjerne med deg et skriv slik jeg skrev over. Evt. kan du vise fastlegen det du har skrevet her og svaret mitt. Fastlegen har god oversikt over det lokale hjelpeapparatet og sammen lager dere en plan for videre hjelp og oppfølging. Henvisning til BUP for utredning og behandling kan absolutt være nødvendig og bør drøfte med legen din.

Når du strever med symptomer på depresjon/dystemi kan det være viktig at du fokuserer på atferdsaktivering. Det vil si å øke deltakelse i meningsfylte aktiviteter. Prøv å kartlegge aktiviteter som kan gi deg energi og forsøk å gjøre flere aktiviteter som gir energi enn aktiviteter som tapper for energi i løpet av en dag. Ofte trengs det mye støtte og motivasjon fra familie og venner for gjennomføring av dette, men det hjelper.

Jeg legger ved to artikler som jeg anbefaler deg å lese og følge rådene som gis der.

Jeg sender deg mage gode tanker og ønsker deg masse lykke til .

Med vennlig hilsen psykolog