Har sosial angst og får en ekkel følelse i kroppen, hva kan jeg gjøre?

Jente, 17

Hei. Det er noe som plager meg som er litt vanskelig å forklare. Jeg bruker helt plutselig å få en ekkel følelse i kroppen og en redsel for livet, på en måte. Jeg er ikke suicidale, men av og til får jeg en ekkel følelse når jeg tenker på livet og jeg vil ikke leve mer. Jeg får liksom en ekkel følelse i brystet og vil ikke gjøre noe som helst. Når jeg tenker på andre mennesker, det å være sosial, får jeg en veldig ekkel følelse akkurat i det øyeblikket når jeg får disse tankene. Det er vanskelig å beskrive hvordan det føles, men jeg har opplevd dette ca. 1 gang for dag så lenge jeg kan huske. Disse tankene og følelsene er så ekle og vanskelige og jeg vet ikke hva det kan være. Jeg vil heller ikke dra til lege med dette da det er vanskelig å beskrive og er litt ukomfortabelt å snakke om. Som sagt er jeg ikke suicidale og har det veldig fint ellers med venner og familie, men denne ekle følelsen som kommer daglig, er så ekkel. Jeg har sosialangst, hvis det har noe å si. Ønsker sårt hjelp.

Svar

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!

Det er godt å høre at du har det veldig fint ellers og ikke er suicidal, samtidig så forstår jeg at dette er plagsomt og ekkelt for deg.

Du skriver jo at du har sosial angst, og jeg tenker at den ekle følelsen som du får i brystet når du tenker på andre mennesker/ å være sosial kan henge sammen med dette. Det er ikke uvanlig at vi kan kjenne kroppslige symptomer på angst i brystet.

Den ekle følelsen du får når du tenker på livet og at du ikke vil leve mer, vil jeg tenke handler om at dette er mye for deg å stå i alene. Derfor vil jeg anbefale deg å snakke med noen om den sosiale angsten, og de andre tankene du strever med.

Jeg forstår at du synes at det er vanskelig å forklare, men jeg synes du klarer det fint. Du kan også vise frem spørsmålet som du sendte inn til oss i ung.no. Det er helt vanlig at en kan synes det er ukomfortabelt å snakke om hvordan en har det, men dette pleier alltid å bli lettere etter hvert.

Jeg vil anbefale deg å begynne med å snakke med Helsesykepleier på skolen eller oppsøke Helsestasjon for ungdom. Du finner nærmeste Helsestasjon for ungdom her.

Det er også fint om du kan si noe om dette til foreldrene dine eller noen andre voksne du stoler på, slik at de kan støtte deg og hjelpe deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt! Stå på!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 4.2.2025