Spørsmål og svar

Bekymret for en venn og hans hjemmesituasjon, hvordan kan jeg hjelpe han?

Jente, 17

Hei, jeg er urolig for vennen min (17 år). Jeg er veldig usikker på hva situasjonen er, men er 99% sikker på at det er et problem der. Han spiser ekstremt sjeldent lunsj på skolen, og når vi går på butikken kjøper han seg som regel bare en is-kaffe i stedet for mat. Jeg vet han ikke er glad i å være rundt mange, spesielt i lunsjen og han kan eventuelt slite med å spise foran folk. Han har skilte foreldre og bor med de annenhver uke. Han har fortalt meg at hvertfall faren er lite hjemme, og det er noen ganger ikke mat i huset i følge han. Jeg vet han får penger til å kjøpe seg mat, 500 kr i måneden tror jeg, men er usikker. Jeg er redd for at han ikke får i seg nok mat og at foreldrene ikke tar vare på ham. Han har fortalt meg at moren hans ofte forventer at han skal trøste henne, og han føler seg ikke sett der. Han har to eldre brødre han er glad i, men de bor ikke hjemme. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe ham med mat og hjemmesituasjonen hans?

Svar

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt, nå som du er bekymret for vennen din og ønsker å være til hjelp for han.

Slik du beskriver vennen din og hans forhold til mat samt hans hjemmeforhold, så høres det ikke ut som det er slike forhold unge skal ha hjemme.

Når en venn har det litt ekstra vanskelig, så vis at du bryr deg. Det kan være at vennen din er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse. Jeg vil derfor råde deg til å si til han hva som gjør at du er bekymret og at han bør oppsøke hjelp.

Ofte så ser ikke den som er syk selv hvor tynn og begrenset man lever. Da er det viktig at de som står rundt sier hva de ser og at de er bekymret. Det er krevende å stå nær noen som strever og ofte så vet man ikke hva man skal gjøre. Da er det helt greit å spørre hva vedkommende trenger. Dersom han ikke ønsker hjelp, så er det lite dere får gjort.

Det går også an å be om hjelp på vegne av en venn, og det går an å gjøre det anonymt. Ta kontakt med helsesykepleier, rådgiver på skolen, helsestasjon for ungdom eller barnevernet dersom du er bekymret. De har alle taushetsplikt.

Foreldrene er gjerne ikke er klar over den belastningen de påfører barna sine ved å oppføre seg slik du beskriver. Grunnen til at foreldre ikke er der for barna sine er gjerne sammensatte og består gjerne av at de sliter med seg selv og hvordan de har det i sitt eget liv.

Om vennen din ikke er klar for å dele problemene sine med deg enda, er det også noe du kan vise at du aksepterer og respekterer. Det kan uansett være godt for vennen å vite at du er der for ham hvis det trengs.

Legger ved artikler som jeg anbefaler at du tar en nærmere titt på og som kan gi deg noen flere råd og tips.

Ønsker deg masse lykke til for den gode vennen du er. Ta godt vare på deg selv også:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 3.6.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål