Jeg vil bare hat et normalt liv

Hei!

Jeg forstår at du har det vanskelig og at det ikke er så lett å finne glede og motivasjon i livet. Det høres ut som du har hatt det slik en stund og at du utvikler deg i feil retning om jeg forstår deg rett.

Du begynte å få det vanskelig når du var i 7 klasse. Var det noe spesielt som skjedde da?

Angst er jo ikke godt men den er heller ikke farlig. Den kan også være svært begrensende om den får bestemme. Jeg syns det er fint at du er sammen med vennene dine og det er dumt at du blir så sliten etterpå.

Jeg vil sterkt oppfordre deg til å snakke med BUP om det du sier til oss. Dersom du føler det ikke hjelper deg å være der så er det viktig at dette kommer frem for da kan det være at du trenger noe annet enn det du får i dag.

Det beste man kan gjøre for å vinne over angsten er å utsette seg for det man er redd for. Det kan være å ta små skritt om gangen. Fortsette å være med venner - men kanskje heller en kortere tid slik at du blir mindre sliten etterpå. Bestem deg for et lite mål hver dag som du skal gjøre for å utfordre angsten. Etterhvert vil du oppdage at det blir lettere og lettere og da vil også mestring og glede komme til deg.

Jeg vet at det ikke er lett og at det er slitsomt men gjør dette som en øvelse for deg selv og gi det litt tid. Det blir fort overveldende å tenke på alle områder man strever på. Men kanskje dette kan hjelpe deg til å snu den utviklingen du er i nå.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan hjelpe deg.

Alt godt til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier