Jeg har vært deprimert i mange år, noen tips til hva jeg kan gjøre?

Hei,

Så kjipt at du har vært deprimert i mange år. Det høres slitsom ut. Det er likevel godt jobba at du har kommet deg bort fra direkte selvskading og at du skriver inn til oss for å be om hjelp når du har det tungt og vondt.

Det første som slår meg når jeg leser det du har skrevet er at du sier du stenger alle følelsene inne. Det kan høres klisje ut at psykologen sier du må snakke om følelsene dine, men det sies ofte fordi det er sant.

Grunnen til at vi har følelser i det hele tatt er for å gi oss selv og andre informasjon om hva som foregår og hvordan vi har det. Har vi det bra? Har vi det dårlig? Hvis vi blir sinte er det kanskje fordi noen har tråkket over en grense vi har, hvis vi blir triste har vi kanskje blitt såra eller mista noe som var viktig for oss. På den måten kan vi kjenne oss selv, og forstå hverandre bedre.

Når vi stenger følelser inne i oss selv så hindrer vi den forståelsen. Vi unngår å kjenne oss selv, og vi lar ingen kjenne oss. Det kan lett føre til en ond sirkel der folk holder seg borte, eller vi isolerer oss mer; og det fører igjen til flere vanskelig ting som ensomhet og lav selvfølelse, som igjen kan gjøre oss mindre trygge på å vise følelser - mindre trygge på å la oss selv kjenne.

Ser du hvordan det blir en ond og vond sirkel?

Du sier at terapi ikke er noe for deg, men jeg tenker likevel det kunne være fint for deg å snakke med noen. Åpne deg litt for noen. Det er ikke sånn at alle trenger å snakke med psykolog, men alle trenger noen å snakke med. Vi mennesker er sosiale flokkdyr, vi blir fort dårlige av å være for mye alene og vi er ikke skapt for å holde alt inne.

Hvorfor holder du alt inne? Har du noen du tror du kunne åpnet deg litt for? Hvis du ikke har noen du kan snakke med, hvorfor ikke? Hva er det verste som kan skje tror du? Er det noe du er redd for? Hva er det beste som kunne skje? Hva ønsker du deg?

Jeg tror det kan være nyttig for deg å besvare i alle fall noen av de spørsmålene. Hvis du ikke har noen du kjenner deg trygg på akkurat nå, eller det kjennes litt for stort og skummelt ut å snakke med noen med en gang, så kan du begynne med å svare på de spørsmålene og skrive litt ned hva du føler.

I tillegg til å bli bedre kjent med deg selv gjør det å snakke med andre og skrive deg i stand til å ikke bare føle, men også tenke. Når vi kjenner på en følelse så aktiveres den delen av hjernen som har med følelser å gjøre aller mest. Når vi kjenner mye og sterkt, for eksempel ved vanskelige og tunge følelser, så er det mye aktivitet der.

Hvis vi ikke snakker eller skriver om følelsene da, men bare holder de inne, så kan det fort kjennes overveldende ut. Følelsene er på en måte fanget i føledelen av hjernen. Mens når vi skriver og snakker om dem, så flytter noe av hjerneaktiviteten seg til tenkedelen av hjernen. Da blir vi litt mindre overveldet av følelsene, og ting føles ikke like umulig eller vanskelig ut. Det er en annen grunn til at det ikke er en god ide å holde alle følelsene inne og/eller for seg selv.

Du skriver også at du sjeldent er ute med venner, og at du hører på mye trist musikk. På måten du skriver det på, så kan jeg nesten høre at du skjønner at det ikke er gode ting for deg. Noen ganger er halve, eller hele, jobben å skjønne hva som gjør vondt verre og så ikke gjøre det. Hva tror du kunne hjelpe? Kanskje høre mindre på trist musikk? Kanskje si litt mer ja til venner?

Depresjon lyver for deg hele tiden. Det er en tilstand som sier mye stygt til deg om hvem du er og hvilken verdi du har/ikke har, blant annet. Depresjon sier at ting er håpløst og ikke endrer seg. Minn deg selv på at det er depresjonen som snakker når depresjonen snakker, og depresjonen lyver hele tiden. Ikke sitt inne alene med depresjonen, er mitt beste råd.

Egentlig tror jeg du allerede vet det. At veien ut er ut: Mer ut med venner, mer ut med følelser, ut med trist musikk, inn med noe annet. Prøv noe nytt.

Til sist vil jeg si at terapi kan være for alle, men kanskje du ikke har funnet riktig terapeut. Så er det også mye god terapi i gode samtaler med gode venner og familiemedlemmer.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no