Mamma har ikke vært til stede for meg.

Jente, 20

Hei! Jeg har vokst opp i en veldig turbulent familie, hvor mamma er alenemor etter pappa døde da vi var barn. Min søster som er 2 år yngre enn meg, og har helt siden barndommen krevd mye av mamma, av forskjellige grunner. Nå som vi er eldre, blir hun fortsatt høys prioritert av mamma og jeg blir satt på sidelinjen til å "fikse alt selv" fordi jeg "klarer meg alltid selv". Men sannheten er at jeg har måtte lært å klare meg selv da ikke mamma har vært til stedet for meg, og jeg utvikler er mer og mer negativt syn på min egen familie da jeg hverken blir sett, hørt eller tatt på alvor da "søsteren din har det verre enn deg". Jeg vet ikke om dette er noe man kan få hjelp til å håndtere eller bearbeide? Da jeg merker det påvirker meg daglig, hvor jeg mer og mer trekker meg unna alle relasjoner og vil helst være alene uten å måtte være avhengig av noen.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver om dette til oss i ung.no

Jeg skjønner at det har sin pris, å være den som krever minst og får minst oppmerksomhet. Alle ønsker vi å bli sett, hørt, forstått og elsket, spesielt av foreldre.

Jeg forstår at det oppleves urettferdig, selv om din mor sikkert har gjort det hun kunne og følte var rett.

Det som er viktig for deg nå, som voksen, er at du ikke lar den bitterheten og urettferdigheten som du føler på, bli en del av deg.

Kanskje du må øve på å være sårbar igjen, våge å elske og bli elsket, by på deg selv og følelsene dine. Det kan også sikkert være til hjelp for deg å snakke med noen, for å få hjelp til å kjenne på følelser og sette ord på tanker.

Vi mennesker er flokkdyr og trenger andre. Det er i relasjoner til andre at vi kan kjenne på de sterkeste følelsene.

Kan sterkt anbefale dette TED foredraget av Brene Brown om sårbarhet, trykk her.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 29.1.2023