Jeg har hatt det vanskelig i flere år og vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei,

Så leit at du har det så vanskelig. Da er jeg i alle fall veldig glad for at du starter med å skrive til oss!

Det høres ut som det har skjedd mye tungt, og at du har gått alene med å ha det vanskelig over lang tid.

Da er det fort gjort å begynne miste håpet på at det kan bli bedre. Likevel er det ikke sånn at du kommer til å måtte ha det som dette resten av livet.

Det kan likevel hende du må gjøre noe annet enn du har gjort til nå, for å få det bedre.

Når det å gå alene med det vanskelige og vente på at det skal gå over ikke fungerer lenger, er det viktig å prøve noe nytt.

Jeg tenker at du burde snakke med noen. Spesielt når du opplever deg selv som deprimert, har pågående selvmordstanker og skader deg selv med rusmidler.

Det å bli mobbet og oppleve at noen vi er glad i dør i selvmord er begge store og vonde ting som fort kan sette sine spor her i livet. Det er ikke så rart du kan streve i etterkant av det.

Det å få selvmordstanker er et veldig sterkt tegn på at noe i livet bør endres, og at du trenger mer støtte, hjelp og trøst enn du har nå.

Det kan være en lur ide å få snakket med noen som kan få oversikt sammen med deg på hvordan du tenker og føler, og hva du gjør med de tankene og følelsene du har.

Det at du går alene med dem og har det vanskelig kan også bety at du fort tenker at du er mer alene enn det du egentlig er.

Når vi strever og ikke snakker med noen kan vi lett overbevise oss selv om at ingen forstår eller kan forstå oss, og at vi er rarere og mer utenfor enn vi egentlig er elle trenger å være.

Hvis det kun er noen få som vet at du liker både jenter og gutter, for eksempel, så kan du ikke vite at ingen kommer til å akseptere deg eller tro på deg.

Du fortjener og er verdig å elske og respektere, akkurat som du er. Det er vi mange som mener og vil mene, og du trenger ikke gå alene og lide med alt dette.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen, noen på helsestasjon for ungdom, fastlegen din, en lærer, eller en annen voksen du stoler på.

Du kan også snakke med hjelpetelefoner, for eksempel om seksualitet og legning.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper dette kan gi deg håp og tro på at du ikke er alene, og at det finnes mange å snakke med som ikke vil dømme deg, men hjelpe deg.

Hvis du allerede har fortalt noen venner og moren din litt om hvordan du har det og hva du tenker på, så vil jeg også råde deg til å snakke mer med dem. Det er så fint og viktig for oss å ha støtte hos andre rundt oss.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre, og heier på deg!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no