Hvorfor har jeg ikke greid å komme over det som skjedde for lenge siden?

Hei!

Det er helt forståelig at du kjenner på det du gjør. Det er ikke noe galt med deg selv om du ikke greier å komme over det som skjedde med skilsmissen og de to dødsfallene. Kroppen din reagerer normalt på at du var i en veldig vanskelig situasjon den gangen i 2019 og 2020. Man kan forstå det som at hele nervesytemet ditt fikk en overbelastning og at følelsene på en måte ble værende med deg ubearbeidet, som om du var i en fortsatt faresituasjon nå.

Og da dette skjedde med deg så var du bare et lite barn! Det er svært mye for en liten kropp å ta inn over seg både en skilsmisse og to dødsfall. I tillegg kan jeg se for meg at de voksne rundt deg hadde det veldig vanskelig selv på den tiden? Det kan tenkes at de da ikke klarte å snakke nok med deg eller passe på at du fikk den støtten du trengte? Da er det også typisk at man som barnet begynner å legge skylden på seg selv. Små barn kan streve med å forstå alle sammenhenger. Og når de ikke forstår tenker de fort at det må være dem det er noe galt med. Jeg vet ikke om det gir mening for deg å se det sånn? Det kan hende det ble litt på denne måten for deg, og at det du har opplevd på et vis "sitter fast" i deg uten at du har helt språk for det.

Du spør hva du skal gjøre for å ikke tenke på dette hele tiden.

• Det viktige for deg fremover tenker jeg, det er å bearbeide det du har opplevd på en trygg måte. Det er viktig at du får satt ord på den sorgen som kroppen og nervesystemet ditt bærer med seg. Kan du prøve å skrive ned noe av det du har opplevd og hva du da har følt og trengt? Bruk gjerne tips fra denne fine nettsiden for å finne noen gode, konkrete øvelser.
• Videre kan det være fint å spørre deg selv hva du ville sagt til en venn, som kjente på den samme skyldfølelsen som du nå kjenner på. Ville du støttet og sagt at det ikke er realt å legge skylden på seg selv? Antageligvis. Vær like støttende mot deg selv som du ville være med en god venn <3.
• Tenk videre etter hva det egentlig var realistisk å forvente av deg selv som et lite barn, på den tiden. Kan du minne deg selv om at det både var og er de voksne som har ansvar for situasjonen!
• I tillegg kan det være lurt at du oppsøker noen utenfra som du kan snakke med. Særlig hvis du merker at det du opplever inni deg går ut over f.eks søvn eller andre hverdagsfunksjoner for deg. Det kan være helsesykepleier, eller kanskje en psykolog? Det jobber helsesykepleier ved skolen din og ved Helsestasjon for ungdom. Fastlegen din eller helsesykepleier kan hjelpe deg med å se etter en psykolog.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Det er fint at du kjenner etter og setter ord på det du opplever inni deg! Det kan være vondt men bare på den måten kan vi mennesker få det bedre. Du er sterk! Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no