Jeg er bekymret for en venn som trener mye og spiser rart!
Jente, 15
Hei, en veldig god venn av meg har begynt å trene masse og spise rart hun trener håndball like mye som meg 4-6 ganger i uken + et mål om 6 000 skritt hver dag og egentrening hjemme (styrke/jogging) hver dag hun har kuttet ut allt av søtsaker og «usunne ting» ting hun mener er usunt. Jeg begynner og bli ganske beskymret hun blir aldri med når vennegjengen skal gjør ting fordi hun må «trene». Hun spiller nesten aldri mer enn 5 minutter på håndballkamper heller fordi hun sier hun er «sliten/slapp». hun fikk nettop sats medlemskap og planlegger å gå på sats HVER DAG. jeg begynner seriøst å bli bekymret jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har dere noen tips og er det en forklaring på denne oppførselen?
Svar
Hei,
Takk for at du skriver til ung.no.
Det er en flott egenskap å bry seg om andre, og venninna di er heldig som har deg som følger med og blir bekymret for om noe er galt.
Det kan være et varseltegn på at noe ikke er som det skal hvis man setter trening og kosthold foran alt annet. For mange begynner det i det små, også utvikler det seg gradvis til å bli mer altoppslukende etter hvert. Det er derfor slike varseltegn som det du beskriver som kan være starten på noe, men det trenger heller ikke være det.
Når man blir bekymret for noen så er det beste man kan gjøre først å snakke med vedkommende om det. Det kan være lurt å starte med veldig åpne spørsmål, der du ikke uttrykker en bekymring, men mer en nysgjerrighet. Spør hvordan det går med treningen, hvor ofte hun trener, hva målet med treningen er. Du kan også spørre hva hun tenker rundt kosthold, og hvordan det oppleves å miste en treningsøkt. Ut i fra hva hun svarer kan du si noe om at du blir bekymret for at treningen får veldig stort fokus, og at du kunne tenkt deg at dere sammen snakket med noen voksne om dette. Dere kan gå en tur til helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom.
Hvis hun selv mener at hun ikke har et problem, vil jeg råde deg til å ta en tur til helsesykepleier alene og snakke med henne om alt det du har fått frem, og hvordan det bekymrer deg. Hun kan hjelpe deg med å vurdere om det er grunn til å si fra til foreldrene hennes for eksempel.
Det er nok lurt å gå frem litt forsiktig sånn at du ikke risikerer at hun blir irritert på deg for at du blander deg for mye.
Jeg legger også ved et par artikler som du kan se på.
Ønsker dere alt godt!
Vennlig hilsen
helsesykepleier
Besvart: 23.1.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

