Sliter med apati. Føler nesten ingenting lenger.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om hvordan du har det. Jeg forstår du har hatt det vanskelig over tid, og at det kanskje begynner å føle håpløst ut.

Det er ikke uvanlig å oppleve det du beskriver når man har det vanskelig, men det er veldig vondt og vanskelig. Særlig kan det være vanskelig når man selv ikke forstår hvorfor man føler det man føler eller tenker det man tenker. Det å føle seg apatisk, og ikke i kontakt med følelser er trist, ettersom det tar bort både de gode og vonde følelsene. Livet kan da føles grått og kjedelig uten å kjenne på følelser.

Jeg er glad å høre at dette skremmer deg! Da forstår jeg at det er en drivkraft i deg som ønsker å få til en endring. Ettersom du skriver at du ofte distraherer deg fra virkeligheten for å ikke tenke over ting, kan det være det er denne unngåelsen som har skapt apatien din. Det kan da være viktig å utforske med noen hva som har gjort at du har lagt lokk på følelsene dine.

Hovedrådet mitt er derfor at du tar opp dette med behandleren din i BUP. Sammen kan dere utforske dette og finne frem til følelsene dine. Det er viktig at du er åpen med behandleren din, sånn at du får riktigst og best mulig hjelp! Dette kan være vanskelig, og et tips er at du viser det du har skrevet til oss her. Du kan også skrive ned andre tanker og følelser du har - det kan hjelpe med å få litt perspektiv.

Jeg vil også råde deg til å snakke med foreldrene dine og, om du ikke allerede har gjort det. Det er viktig å få litt ekstra støtte, omsorg og kjærlighet når en har det vanskelig.

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.

Ta vare på deg selv. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no