Jeg er lei av å leve, hvordan skal jeg komme videre i livet?

Jente, 16

Hei jeg er dritt lei av å leve holdte jeg på å si (ikke alvorlig). Men jeg føler bare at jeg overlever og ikke lever lenger. Alt gikk liksom fra masse venner, leke, stor familie med 3 søsken mamma og pappa som bodde sammen og meg i hus helt til jeg ble 9 år. Også fra jeg var 9 år til nå er det bare meg og mamma siden de skilte seg og søsknene mine har flytta ut. Livet er bare så kjedelig og dritt, selvom det nå er fester ogsånt. Så føler jeg jeg ikke kommer noe vei. Har ingen kjæreste og ikke noen jeg har ett øye for i det hele tatt, skjønner ikke hvordan jeg kommer videre i livet. Jeg er bare så sliten og føler meg så tom og trist og ikke minst stressa hele tiden, men har ingen å snakke med det om for jeg klarer ikke holde meg seriøs og har ingen tanker jeg bare er lei meg og knekker sammen mye uten grunn. Fra jeg var 10 år og hadde det gly kunne jeg ønske livet bare hoppa til jeg var voksen og har livet på stell. Orker ikke disse ungdoms årene (de dagene det ikke er fester) ah

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år.

Det høres ut som du har det vondt og har hatt det en stund. Du skriver at du er "lei av å leve", men jeg forstår det som om du synes livet er kjedelig for tiden, ikke at du ikke ønsker å leve lenger. Ungdomstiden er krevende og det er forståelig at du noen ganger ønsker å hoppe over den.

Livet - uansett alder og livssituasjon - kan av og til føles helt meningsløst. Enten vi er midt i en livskrise, sorgprosess, føler oss ensomme eller er lei oss.

Ungdomstiden er for mange vanskelig med både oppturer og nedturer. Man er utsatt for stress, press, selvtillit og andre ting.

Det er slitsomt og krevende å ha kjipe og vonde tanker og følelser over tid. Kanskje har man problemer det føles umulig å løse. Dette er mer normalt enn du tror, samtidig er det ofte greit å snakke med noen.

Det beste rådet jeg kan gi deg er at du snakker med en voksen. Har du noen du stoler på? Helsesykepleier, en lærer, nabo, mor/far til en venn eller en annen voksen du stoler på?Du kan få støtte og hjelp enten av fagpersoner eller kjente voksne. Og det som er bra er at det meste føles bedre når man har delt det med noen, uansett hva det er man snakker om.

Legger ved noen artikler som gir deg noen tips til hvordan du kan snakke om det som er vanskelig.

Ønsker deg alt vel og ta godt vare på deg selv! Skriv gjerne igjen.

Med vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 17.4.2022

Oppdatert: 17.4.2022