Jeg er trist nesten hele tiden

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du har det sånn! Jeg synes også det var en nydelig beskrivelse å si at du har en liten-stor trist sky hengende over deg. Selv om det er trist å høre at du har det sånn.

Ut i fra det du skriver høres det ut som du trenger og ønsker deg trøst, men at du ikke helt får det hjemme. Livet er vanskelig mange ganger, og alle trenger litt trøst i blant.

Når du er helt i starten av tenårene kommer det også plutselig mange flere følelser og mange ganger mye sterkere enn før. Da trenger du plutselig kanskje enda mer trøst og forståelse.

En ting du kan gjøre er å forsøke fortelle moren din akkurat det du har skrevet til oss, og hvordan det hadde vært fint at hun hadde møtt deg. Men om du kjenner at hun ikke gir deg det du trenger så vil jeg råde deg til å snakke med noen andre om det.

Selv om foreldre dine elsker deg så er det ikke alltid sånn at de reagerer som du vil eller trenger, og da kan det være fint å få snakket med noen andre.

Som psykolog vil jeg gjerne få sagt at vi psykologer ikke er farlige. Så er det heller ikke sånn at du må snakke med psykolog. Først kan du for eksempel snakke men en venn eller noen du stoler på, eller du kan snakke med helsesykepleier.

Det skal ikke være sånn at du trenger å være trist hele tiden, og i alle fall ikke at du skal sitte alene med det. Det finnes gode, varme folk som kan hjelpe og trøste når livet er tøft.

Jeg ønsker det masse lykke til videre og håper vinden blåser bort den lille-store triste skyen snart.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no