Prøvd å åpne seg men føler at hun ikke blir forstått.

Jente, 20

Hei, Jeg føler meg så ensom i det siste. Føler meg ikke elsket. Er lei av å få mine følelser undertrykket. De få gangene jeg har gjort meg sårbar og fortalt hvordan jeg har det så får jeg kun «sånn er livet» «alle har det sånn» «det er ungdoms jæl» osv. å normalisere følelsene mibe gjør ting bare verre. Jeg har ikke hatt a4 oppvekst og vet noen av mine vansker er ikke det vanligste. Selv om jeg vet at andre å sliter. Er sårende mamma snakker sympatisk om andre men ikke meg. Somom de sliter mer enn meg. Betyr at hun ikke kjenner meg . Blir såra. Er sur og glad i forholde vårt. Meb blir alltid skuffa til slutt. Tenker ENDELIG bryr hun seg. kun for å bli skuffa igjebb. Jeg er sterk mentalt og undertrykker egne vannsker. Betyr ikke at jeg ikke fortjener å bli sett og få pleie. Lei av å ha gått 20 år og ikke holdt for megselv. Og ENDLIG åpne jeg meg opp men alt var bortkasta og nå tør jeg hvertfall ikke åpne meg. Rekker ikke nevnemye men hatt rough start på livet

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg vet ingenting om det du opplever å slite med så jeg kan ikke gi deg noen konkrete råd. Men det jeg kan si er at jeg kan forstå at det er må være tungt å endelig åpne seg for noe om det man sliter med av vanskelige tanker og følelser og ikke oppleve å bli møtt, sett eller forstått slik du skriver her at du opplevde.

Men kan det være lurt å snakke med noen andre? Dersom du snakket med en av dine foreldre og da hadde denne opplevelsen så kan jeg love deg at det er andre som du kan snakke med, som vil forstå deg og se deg, og som vil kunne hjelpe deg slik at du kan få det bedre med deg selv på sikt. Kanskje det er lurt å snakke med noen utenfor familien? Du kan f.eks. snakke med fastlegen din og helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. De kan alle hjelpe deg og de vil både forsøke å forstå deg og møte deg på dine vanskelige tanker og følelser.

Et tips til deg er at du skriver litt om det du sliter med og har opplevd i oppveksten, og så viser du dette til de du snakker med. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og har opplevd, og da vil de lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg og at du snakker med noen slik jeg har anbefalt deg her. Det er jeg nemlig sikker på vil hjelpe deg. Legger ved en del artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 13.11.2023