Sliter med tankene mine og har hatt selvmordsforsøk.

Hei du!

Dette hørtes komplisert ut. Det er klart at du ikke har hatt det bra når du har forsøkt å ta ditt eget liv. Det er også vondt å høre at du synes at helsevesenet er rævva og at du ikke føler du har fått den hjelpen du trenger. Det kan hende du har vært uheldig med hjelpen du har fått - men det betyr ikke at ingen hjelp fungerer. Jeg kan ikke bestemme over at du skal ta kontakt med noen igjen men ville i alle fall nevne det. Det er slik at man gjerne finner kjemi/får god allianse med noen behandlere/psykologer mens andre finner man det ikke med. Sånn er det både i psykisk helsevern og i livet ellers. Så et lite tips fra meg er å gjerne gi det en sjanse til dersom du orker.

Du forteller også at du ikke vil ha kontakt med noen og at du ikke liker at andre spør om hvordan du har det uten at du vet hvorfor det er slik. Jeg vet ikke heller men for noen så er det slik at det føles vanskelig og tungt å faktisk måtte si noe om hvordan man har det når man kjenner at man har det veldig vanskelig. Det kan også føle at det ligge "forventninger"/håp i de andre sine spørsmål om at det skal gå bra og at man kjenner at det er vanskelig å ikke "innfri" disse forventningene. Noen kjenner også på at de man har rundt seg ikke er spesielt gode på å snakke om vanskelige ting slik at man gjerne ikke føler seg møtt og forstått når man forteller om noe sårbart og vanskelig. Dette kan bli til en vond sirkel der man ikke åpner seg mer fordi det gjorde vondt/var vanskelig sist gang man prøvde. Da får ikke de som er rundt sjansen til å hjelpe heller slik at den som har det vondt blir gående med det alene og gjerne isolerer seg slik som du beskriver.

Det høres ut som at tankene om at det ikke er vits i å nyte gode dager fordi det uansett ikke varer og vil bli ille igjen er depressive tanker. Det er ikke sikkert at du kjenner deg igjen i dette men dersom du gjør det så er det viktig å huske på at når man er deprimert så vil hele verden bli sett gjennom "depressive briller" slik at det ofte ser enda tyngre og vanskeligere ut enn det som trenger å være tilfellet. Da er det viktig å huske på at det faktisk er mulig å bli kvitt dette slik at man vil se ting på en lysere måte.

Uansett hva du velger å gjøre videre og om du oppsøker hjelp eller ikke så ønsker jeg deg all lykke til på din veg og håper at du snart kjenner at du får det lettere.

Med god hilsen fra psykologen