Jeg vil finne ut av hvilken angst jeg sliter med.

Gutt, 17

Hei jeg sliter med en eller annen form for angst, jeg vet ikke hvilken men jeg vil finne ut av hvilken og hva jeg kan gjøre for og få det bedre. Jeg sliter veldig mye med og dra langt hjemme fra bare 15 minutter unna hjemme kan føles helt jævlig og jeg kan få veldig panikk som jeg ikke kan kontrollere. Jeg vet ikke hvordan jeg har fått det men det har ikke vært hele livet men jeg hatt det i rundt 6,5 år nå og jeg er veldig lei. På barneskolen engang så slapp mamma meg av og når hun kjørte fra meg hjem ble jeg plutselig veldig redd og trengte henne så jeg løp etter bilen men hun så det ikke og jeg løp helt hjem uten noe pause mens jeg gråt jeg husker jeg var livredd og gråt. Jeg har det samme forsatt idag, det gjør så jeg ikke er med på turer med skolen og klassa og det gjør så det blir vanskelig for meg og ta lappen på bil siden det er langkjøring ogsånt da. Jeg trener ræva av meg og kjøre fort med motorsykkel for å lufte tankene fordi ingen tabeletter funker. seperasjonsangst kanskje?

Svar

Hei,

Takk for at du deler med oss hvordan du har det.

Jeg forstår at det er frustrerende å ha det sånn, at du blir urolig, redd og desperat når du beveger deg for langt unna hjemmet ditt.

Jeg tror du er inne på noe, når du nevner separasjonsangst, siden du har mange av de trekkene som kan passe med det. Les mer om dette her.

Det kan også være en form for "agorafobi", som er en frykt for å havne i situasjoner eller på steder der det vil være vanskelig å komme seg ut av igjen, eller hjem igjen. Den typen angst, utløser ofte panikkanfall. Se en kort video om panikkanfall her.

Problemet med angst, er at hjernen ikke klarer å skille mellom hva som virkelig er farlig, og hva som er en "tenkt" fare. Så når hjernen og kroppen din blir frykt-aktivert av å være borte fra hjemmet, så er det fordi den tolker at du er i fare.

Det som er viktig å gjøre da, er å øve deg på å bevege deg bort fra hjemmet, med rolig pust, støttende tanker og uredd kroppsholdning. Med gjentakelse og ved å erfare at det går fint, så vil hjernen slutte å tolke det som farlig og angsten dempes.

Gode teknikker for å håndtere panikk, er å puste rolig, men det kan også være nyttig med mindfulness. Hvor du øver på å være tilstede, observere hva som skjer i kroppen, uten å dømme, uten stressreaksjon.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 26.11.2025