Hvordan få hjelp til å slutte å skade meg selv?

Jente, 13

Jeg sliter masse med selvskading og hvordan kan jeg få hjelp uten å snakke med mamma og pappa ? Når jeg var 12 år drev jeg med det i fjor og da viste mamma og pappa om det siden jeg fortalte det og gikk å pshykolog men da jeg fortalte pappa om det fortalte han meg at han aldri kunne stole på meg og at jeg var en stor skuffelse og at han måtte slutte på jobben sin siden jeg ikke kunne være alene igjen men da bare stoppet jeg men nå har jeg starta igjen og skolen er jwl og pappa er også skikkelig slem! Og nå klarer jeg ikke å gå en dag uten å kutte meg selv og jeg sliter masse osv og er ganske slitt ut hva skal jeg gjøre for å få hjelp uten at foreldrene mine finner ut om noe av det?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du har det så vanskelig. Skjønner godt at du vil ha hjelp og det er virkelig fint at du er motivert til å få hjelp.

Det hjelper nok ikke dine følelser og tanker og få kjeft og dårlig samvittighet for det du gjør. Det at din far la så mye skyld over på deg var ikke greit. Du kan ikke skremme bort eller påføre skyld og skam på noen som sliter. Det at du ble redd og kjente på deg at alt var din skyld er ikke så rart. Da kan man godt slutte med selvskading i en liten stund, men du har jo ikke fått hjelp med det du egentlig sliter med.

Det er først når du klarer å finne ut hva som er vanskelig for deg og hva du kan gjøre med det at du vil kjenne på en endring på dine tanker og følelser. All din adferd preges av hvordan du tenker og føler ting rundt deg. Følelsene kan bli så sterke at du kan få mange kroppslige reaksjoner som også påvirker dine tanker, følelser og adferd (det du gjør med det).

Det kan være ulike grunner til at du selvskader deg, men det høres ikke ut som at du har en god relasjon til til far og ei heller en god støtte i din mor. Det å vite at du selvskader deg bør følges opp og snakkes om. Hvordan går det nå? har ting endret seg? er det fortsatt vanskelig? skal vi prøve å hjelpe til der? osv. Dette er fine spørsmål der de som er nær deg kan følge med på hvordan du har det. Bare det å snakke før problemene setter seg helt fast i kroppen din kan føre til at du selvskader mindre. Det å bli sett og hørt er derfor viktig.

Det å snakke med helsesykepleier kan du gjøre uten at noen vet det. Der kan du prøve å få hjelp til å endre din adferd, men da ved å finne ut av grunnen til at du skader deg selv. Hvis det viser seg at du ikke får noen hjelp av samtaler der så bør du søkes videre til BUP eller psykolog. Siden psykolog har vært inne i din sak tidligere så kan du rehenvises dit. Da må dine foreldre vite dette for å gi samtykke til videre behandling på grunn av alderen din.

Anbefaler deg å gjøre det, selv om du tenker at foreldrene dine blir sure. Det får dem være, det viktigste er at du får hjelp. Kanskje kan også dine foreldre få litt hjelp i hvordan de kan samtale med deg bedre enn det de gjør nå. Det er veldig trist at du skal lide over at dine foreldre eller far er slem med deg. Det er da han eller dem som må få hjelp til endring og ikke du. Samtaler på BUP elle psykolog snakker med hele familien og det kan gi familien videre hjelp til endring og ikke bare du.

Skolen bør også involveres hvis det er slik at du ikke trives der. Igjen må forstørrelsesglasset fram og du må finne ut hva som gjør skolen så fæl og hvordan du kan få til en endring for å trives bedre. Alt dette kan helsesykepleier hjelpe deg med. Krysser så fingrene for at du får videre hjelp og oppfølging. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 4.10.2026