Spørsmål og svar

Slitt med mental helse over to år, blir vanskelig hjemme. Hva gjør jeg?

Jente, 15

Hei jeg har slitt med min mentale helse i to år nå ca. Jeg har selvskader og ikke klart å føle meg helt vanlig på en veldig god stund. Ingen i familien min vet noe og noen ganger føler jeg blir påminnet hvorfor det er best. Jeg har en mor som fort kan bli irritabel og jeg har aldri følt at jeg kan fortelle henne noe særlig. I det siste har det blitt ganske værre. Min mentale helse blir dårligere for hver dag og det føles ut som moren min ikke liker meg noe særlig lengre. I det siste har jeg hatt en stor trang får å gå ut å sitte alene og enten røyke eller drikke, selv om jeg har aldri har drukket eller noe slikt før. Vet du om noe jeg kan gjør får å stoppe denne trangen og trangen om å selv skade. I tillegg lurte jeg på om det er vanlig at man ikke føler på at man kan fortelle foreldrene sine noe?

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Det høres ut som at du har erfaring med å ikke bli møtt på en god måte når du forteller om vanskelige ting. Du sier at du blir ofte påminnet om hvorfor det er best å holde ting for seg selv og det høres ut som det henger sammen med det du beskriver videre - at moren din virker irritabel og at du føler til og med på at hun ikke liker deg. Da er det selvsagt ikke enkelt å åpne seg.

Det å åpne seg om vanskelige følelser krever at den som tar imot tar imot på en god måte - ellers er det lett for å beskytte seg og ikke si noe sårbart fordi det er vanskelig å føle seg avvist når man er sårbar og åpner seg.

Det høres ut som det har blitt enda verre i det siste og at du har begynt å finne ulike destruktive “metoder” for å takle følelsene. Du forteller om både selvskading, drikking og røyking. Dette er uheldig ettersom du kan bli avhengig av både røyking og drikking og det vil ikke løse det egentlig problemet (følelsene og tankene som ligger bak).

Jeg kan godt komme med tips for å takle selvskadingstrang. Men først ønsker jeg å oppfordre deg til å ta kontakt med noen profesjonelle som kan hjelpe deg. Det høres ikke lurt ut å skulle håndtere alt dette vanskelige alene. Spesielt viktig blir det å få hjelp når du holder på med metoder du kan bli avhengig av som vil gjøre deg dårligere på sikt (røykingen og drikkingen).

Du kan ta kontakt med fastlegen din og du kan få henvisning til BUP/psykolog gjennom fastlegen - da må du ha med foreldre til fastlegen. Dersom dette blir vanskelig kan du heller ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom der du bor. Det er gratis å gå alle disse stedene.

Når det gjelder selvskadingstrang skal jeg komme med tips:

Det er viktig å fjerne/gjemme alle “redskaper” du bruker for å skade deg. Ved å la slike redskaper ligge lett fremme er det lettere å skade seg. Når du må bruke tid for å finne frem til noe når selvskadingstrangen melder seg får følelsene tid til å regulere seg ned selv.

Det er lurt å gå ut av rommet du er i og over i et annet rom når selvskadingstrangen melder seg. For eksempel over i et rom der andre er - det er ikke spesielt vanlig å gjennomføre selvskading når andre er tilstede så dette vil være beskyttende for de fleste.

Du kan også gå ut av huset - få frisk luft og gå en rask tur. Da vil du kunne distrahere trangen og få både frisk luft, pulsen opp og få andre inntrykk fra omverden rundt deg.

Du kan gjøre ulike ting som krever din oppmerksomhet: For eksempel sette på høy og gøy musikk, se på en serie, lage mat fra bunnen, pusle puslespill, tegne og eller skrive ned tankene dine, spille instrument, ringe eller chatte med en venn eller familiemedlem. Du kan også chatte/snakke med trygge voksne som ønsker å hjelpe på Kors på halsen.

Det viktigste er at du ikke blir sittende alene med alt dette og at det eskalerer og blir vanskeligere.

Ønsker deg bare det beste og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 20.5.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål