Hva kan det være? Burde jeg kontakte fastlege?

Jente, 15

Hei. Har slitt litt psykisk tidligere, men ting har blitt litt bedre nå fordi har klart å delvis gi slipp på noen personer som ikke var bra for meg. Var til fastlege å snakket om psykiske helsa mi og hadde tilgang på BUP i sommeren pga jeg var ganske deprimert og gjorde noe slik at folk skjønte det, men løy meg ut av det og sa jeg ikke trengte det mere. Sliter fortsatt med ekstrem overtenkning og angst og tror jeg har gjort det siden jeg var veldig liten. Brukte å ligge våken om natta å tenke på å miste folk rundt meg og lå å passet på at ingen kom til huset vårt allerede som 2. og 3. klassing. Kan dette være tegn på angst og eller en fobi. Gjør nesten alt positivt om til negativt og klarer ikke å se hvordan folk er glad i meg, pga tidligere vennskap og slikt. Har i perioder gått på melatonin pga av søvnproblemer fra overtenking, men sa ikke det var derfor. Burde jeg ta kontakt meg fastlegen min. Er redd for å nevne det til foreldrene mine fordi de nå tror jeg er glad og slikt igjen.

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Jeg tenker det vil være lurt av deg å ta kontakt med eksempelvis helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere finne ut av hva du trenger nå for å få det bedre. De vil vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen din eller BUP.

Du kan også kontakte fastlegen din og få en vurdering der. Siden du er under 16 år som er helserettslig myngidhetsgrensen, så vil det være viktig at foreldrene dine er med i dette møtet for å sikre at du får den støtten og hjelpen du trenger i hjemmet ditt og at de kjenner til om du bør henvises til BUP på nytt.

Det er vanskelig å svare på helt konkret hva dette kan være for noe, derfor er det veldig viktig at du kontakter helsepersonell og får kartlagt symptomene dine nærmere for å få den riktige hjelpen.

Jeg vil oppfordre deg til å være åpen og ærlig med foreldrene dine om hvordan du har det. Fortell dem at du så gjerne ville at alt bare skulle bli bra igjen og at det ikke er sånn for deg egentlig. Du har det vondt og trenger hjelp. Vær konkret, gi eksempler og si klart fra om at du har det vondt. Foreldrene dine vil ta deg på alvor og de kan gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. Sammen kan dere søke hjelp på nytt og denne gangen er du kanskje mer tilgjengelig for å ta imot og gjøre endringer.

Du skal ikke forsøke å håndtere dette helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg! Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre!

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 12.1.2025