Jeg hater familien min, og jeg hater meg selv pg.a dette.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om dette.

Jeg forstår at det er vanskelig å bare føle takknemlighet når du ser at andre familier har bedre relasjoner til hverandre enn du har i din familie.

Det er veldig forståelig at du lengter etter å ha et bedre forhold til dine foreldre og din bror.

Det savnet og kanskje den sorgen har du full rett til å kjenne på!

Det kan være et vanskelig prosjekt å endre disse relasjonene til noe bedre, men det er ikke umulig og det er lov å prøve. Kanskje du kan forsøke å forklare (med forståelse for dine foreldres fortid og alt de har opplevd) hvordan du ser andre har det i sine familier, hva du savner og hva du ønsker? Skriv det gjerne ned i et brev først.

Mange jeg snakker med har kompliserte forhold til sine foreldre og noen forteller at de "skaper" sin egen familie, som de velger selv, blant gode venner. Nære, gode vennskap kan føles som den familien du ønsker deg.

Dette er et viktig tema som jeg tenker du kan ha godt av å dele med noen, kanskje andre voksne, venner eller helsesykepleier på skolen.

Et tips til, er at du kan kontakte ditt lokale familievernkontor, som er et gratis tilbud til alle som sliter med relasjoner i familier med barn.

Dersom det er mye konflikter, vold og svikt i omsorgen, kan du kontakte det lokale barnevernet.

Ring gjerne alarmtelefonen for barn og unge og snakk om det du opplever hjemme.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no