Jeg strever med både angst og depresjon, hvordan kan jeg forklare meg?

Hei,

Egentlig synes jeg du forklarer det ganske godt med akkurat det du skriver her.

På en forenklet måte kan vi si at depresjon noen ganger handler om å tenke eller leve for mye i fortiden, mens angst handler om å leve for mye i fremtiden. Vi er blitt triste og slitne av hvordan hverdagen og livet har vært tidligere eller til nå, og vi er redde for hvordan fremtiden skal bli.

Første steg for å jobbe med noe som er vanskelig eller utfordrende er gjerne å forstå hva problemet er. Du vet at du har noen utfordringer som gjør det vanskelig for deg, og noen ganger strever du med å ikke bli irritert i stress-situasjoner.

Start med å gi deg selv litt rom for det. Det er veldig vanskelig å bli bedre på å holde roen eller reagere annerledes enn vi er vant til, hvis vi begynner med å kjefte veldig på oss selv for alt vi mener vi "gjør feil". Hvis du strever med både angst og depresjon så er det veldig krevende, og kanskje er det ikke da så rart at du blir frustrert i samtaler.

Så er neste steg å se for deg hva du skulle ønske du gjorde i stede. Er det å snakke roligere og forklare for de andre hva som foregår? Hva tror du i så fall skal til for at det er mulig? Har du noen teknikker du bruker for å roe deg ned når du kjenner du blir engstelig, eller noe du trøster deg med om du blir trist og lei? Kan du bruke det i en slik situasjon?

For eksempel kjenner noen at de må ta seg en pause fra samtalen før de kan komme tilbake og forklare mer hva som skjedde. Hvis det er sånn for deg kan du kanskje si at du må ta deg litt frisk luft eller komme tilbake til det om litt. Så kan du gjøre nettopp det, eller finne deg en rolig krok som på toalettet eller noe og puste litt med nesa mens du samler tankene om hva du vil si.

Det er også sånn at selv om angst og depresjon er forskjellige diagnoser så er det ganske vanlig å slite med det ene hvis en strever med det andre. Du kan bli deprimert av å ha mye angst som hemmer deg i hverdagen din, og du kan bli engstelig av å streve mye med depresjon.

Det betyr også at det er flere som har det som deg og som kan kjenne seg igjen i det du beskriver her. Hvis du har fått diagnoser går du kanskje i behandling? Da vil det du spør om her og det du beskriver være gode ting å snakke om i terapi for eksempel.

Så kan det være fint for deg å sjekke om noe av det du stresser for eller måten du reagerer på i en situasjon kan ha med angsten og depresjonen å gjøre, heller enn at det har så mye mer virkeligheten å gjøre.

En del ganger er vi mennesker generelt veldig god på å tro på alt vi tenker og føler, enten vi har en diagnose eller ikke. Hvis du vet at du strever litt ekstra med å bli stresset for fremtiden - som vi faktisk ikke vet noe om - og samtidig kjenne deg tiltaksløs eller motløs på grunn av depresjon, så kan det være fint for deg å minne deg selv på at det er vanlige reaksjoner for deg, uten at det trenger bety at det går dårlig i fremtiden eller at det ikke er vits å gjøre noe.

Jeg legger også ved noen artikler og håper noe av dette var nyttig for deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no