Jeg er alltid sliten og føler at det er noe galt med meg.

Jente, 15

Jeg føler det er noe galt med meg. Jeg er alltid sliten uansett hva og jeg føler at det er noe mer enn at jeg bare er lat fordi jeg prøver virkelig å gjøre noe med det. Jeg har settet meg mål for dagen men det funka ikke så da prøvde jeg å sette mindre mål men funka heller ikke så da prøvde jeg å sette små mål får uka og så måneden men ingenting funker! Vennene mine har det ikke så bra så føler jeg ikke kan snakke med dem om det også fordi jeg på en måte allerede gir råd for samme tingene og da kan jeg ikke se ut som en hykler akkurat. De vet at jeg ikke har det så bra men de har ikke detaljer. Mamma og pappa sier hele tiden at jeg er så lat og selvopptatt og sur og at jeg må legge inn mer innsats for å i hvert fall se glad ut. Men det er så slitsomt fordi jeg må hele tiden late som det går fint og at jeg har det bra på skolen og sånn og så kommer jeg hjem for å slappe av og da har jeg mye å tenke på som ingen vet en gang. Jeg prøvde å snakke med helsesøster men hun trodde ikke på meg.

Hei

Takk for at du skriver til Ung.no.

Jeg forstår godt at du synes det er strevsomt å alltid være sliten og ha lite energi. Du har allerede tatt ett viktig skritt mot endring og det er å sende inn dette spørsmålet til oss, veldig bra! Det første steget mot endring er innsikt i egne vansker. Du har også prøvd å sette deg mål, gjort målene mindre og forsøkt forskjellige måter å få hverdagen til å fungere på, så nei dette høres ikke ut som latskap.

Ungdomstiden blir ansett som en av de mest stressende periodene i livet fordi det skjer så store forandringer i hjernen og kroppen. Virkeligheten leves i større grad gjennom følelsene og de skifter fort.

Det kan kanskje hjelpe deg å ha større medfølelse med deg selv. Mange føler at de skal leve opp til et bilde som blir stort sett helt umulig å leve opp til, samtidig som de dømmer seg selv hardere enn de dømmer andre. Det er utmattende og ødelegger for livsgleden.

Gi deg selv en tabbekvote, feil og mangler er menneskelige, vi er uperfekte og får det bedre om vi godtar det.

Jeg synes det er leit å høre at du forsøkte å snakke med helsesykepleier og opplevde at hun ikke trodde på deg. Hvis det føles mulig, kan du prøve igjen, kanskje vise henne endel av det du har skrevet til oss? Du kan også be om å få snakke med en annen helsesykepleier (dersom det er to på skolen din), eller oppsøke helsestasjon for ungdom, snakke med kontaktlærer eller fastlegen din. Det er fint å snakke med noen fordi det å speile tanker og følelser med andre, kan hjelpe deg å sortere og forstå deg selv bedre.

Det kan være uansett være lurt å ta konsultasjon hos fastlegen din for å gjøre en kartlegging av om det er noe annet som kan gjøre deg så sliten.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 2.9.2026