Hvordan få aksept for å være stille? Hva med mobbing på skolen?

Hei.

Det er helt forståelig at det er ikke lett å være frampå med å ta sin plass eller snakke foran andre når man ikke føler at det blir riktig for seg selv. Det at alle er forskjellig skal respekteres av både elever og lærere. Det er som du skriver at noen er stille av natur mens andre har behov for å være mer aktiv og frempå.

Svaret kunne ha sluttet her hvis du ikke i tillegg hadde skrevet at du heller ikke vil være frempå og snakke når du bare blir mobbet når du prøver. Dette er ikke greit. Da forteller du at du faktisk har prøvd å være litt mer frampå, men da har du fått negative reaksjoner på det. Da blir det plutselig ikke bare greit at du er stille av natur, men du unngår også å si noe av redsel for å bli mobbet.

Ingen har lyst til å dumme seg ut, særlig ikke foran klassen. Dette er den største frykten for mange så når du da merket at du ble ertet eller mobbet, så blir reaksjonen din helt naturlig-man vil bare flykte og ikke gjøre dette igjen. Når du da velger og ikke gjøre dette igjen så blir nok tankene dine veldig negative. Det du nå kan jobbe med er å bearbeide det som skjedde ved å snu på tankene dine.

I en klasse så er det veldig vanlig at mange ler, spøker og sender dumme kommentarer ut mot andre. Dette skjer gjerne fordi man vil beskytte seg selv fra å være den som får slengt kommentarer til. De beskytter seg selv ved å gjøre dette og mener stort sett ikke noe vondt med det. Men, det er ikke greit at de gjør andre usikre og ubekvemme. Du skriver ikke noe om du fikk negative kommentarer eller om du bare tenkte at dette lo de inni seg av. En tanke kan i mange tilfeller oppleves som en sannhet, men den trenger dog ikke å være sann. Tenk derfor litt over hva det var du så og hva du hørte. Kanskje føltes det ut som at alle så på deg, men i virkeligheten så så de egentlig ikke så mye at de reagerte på det.

Det er viktig å prøve å ta fram noen hjelpsomme tanker. De kan hjelpe deg med å komme over den verste frykten. Slipp inn tankene om det som er skummelt. Prøv deretter å utfordre dem litt. Still nye spørsmål til tankene dine. Eksempler på dette kan være: «Hva er det værste som kan skje?», «Er det sannsynlig?», «Hjelper det at jeg bekymrer meg for dette?», «Er det nyttig for meg å ha disse tankene?», «Hva ville jeg rådet min venn til hvis han var i en tilsvarende situasjon?». Det er ikke alltid lett å utfordre tankene sine på denne måten. Prøv deg fram, og øv.

Som du ser så utfordrer du tankene ved å stille kritiske spørsmål. Slik kan du klare å komme deg ut av den usikkerheten du opplever nå. Du vil sikkert føle at alle ser på deg og kanskje ler hvis du prøver deg en gang til, men du vet at det vil gå over. Det værste er de første minuttene da følelsene dine og tankene dine vil kjennes kjempesvære. Men, disse følelsene vil gradvis gå over jo lengre du klarer å møte situasjonen. Husk også at det er nok mange som kjenner seg igjen i det du skriver, selv om de på utsiden kan virke veldig selvsikre.

Uansett hvordan du klarer å løse dette så er det ikke akseptabelt at noen mobber andre. Husk at du kan snakke med lærer om dette eller få dine foresatte til å ta dette opp for deg. Hvis du sliter med det så snakk gjerne med helsesykepleier på skolen din, det vil kanskje gjøre deg godt? Helsesykepleier kan også være med å snakke i klassen om klassemiljø osv uten at det kommer fram at det er deg det gjelder.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.