Føler at det aldri er «ille nok» til å få hjelp, hva skal jeg gjøre?

Jente, 15

Hei! Jeg sliter veldig med å få sagt høyt de vanskelige tankene jeg går rundt med, selv om de plager meg. Jeg klarer aldri helt å få det ut, ikke fordi jeg ikke vil, men fordi hjernen min begynner å tenke på noe annet før jeg rekker å gjøre noe med det. En av tingene jeg sliter med, er følelsen av at jeg aldri er «ille nok» til å få hjelp, eller til å kunne slappe av med god samvittighet. For eksempel, når jeg har en skade og har fått beskjed om å hvile, føler jeg aldri at jeg har rett til det. Jeg føler meg ofte «fin nok» og tenker at det kanskje bare er jeg som har overdrevet hvor ille skaden er, selv om andre har sett hvor «ille» det er med egne øyne. Det samme skjer når noen sier at jeg burde snakke med en voksen om det jeg synes er vanskelig. Da tenker jeg ofte at jeg ikke er «syk nok» eller at jeg ikke sliter nok til å fortjene hjelp. Jeg tenker at det jeg føler på bare er tull, eller at det bare er vanlige vansker som jeg egentlig burde klare å håndtere selv. Håper dere skjønner

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette, jeg skjønner absolutt hva du mener.

Mange vil kunne kjenne seg igjen i det du beskriver. Det er som om vi har en egen ekstra streng strenghet mot oss selv. For andre vil vi ofte tenke helt motsatt, og både si at de så klart må hvile og anbefale de å snakke med noen om det de strever med.

Og så er det jo ingen grunn til at det skal være sånn. Du fortjener å ha det bra på akkurat samme måte som alle andre.

Det beste rådet jeg kan gi deg er at du begynner med å handle motsatt av tankene om at du ikke strever nok til å snakke med noen eller at du ikke fortjener det. Ved rett og slett å snakke med en voksen! For de strenge tankene stemmer jo ikke.

Dette kan være vanskelig, men jeg er helt sikker på at du kan få det til.

Gode steder å ta kontakt er med Helsesykepleier på skolen eller på Helsestasjon for ungdom, du finner din nærmeste her.

Vis gjerne frem spørsmålet som du sendte inn til oss i ung.no, det beskrev det veldig fint.

Så kan dere sammen jobbe videre med de strenge tankene du har, slik at de vil plage deg mindre.

Snakk også gjerne med foreldrene dine eller andre voksne rundt deg, slik at de kan hjelpe deg og støtte deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt! Lov meg at du snakker med noen og husk at du fortjener å ha det bra!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 29.8.2026