Jeg mener at jeg har ingen grunn til å beklage.

Jente, 15

Hei. Jeg har slitt med anoreksi i 5 år, og som følge av det har jeg blitt fortalt at jeg har en vrangforestilling av hvor stor jeg er, selvom jeg er innenfor undervekt kategorien. Det er vanskelig for meg å vite hva som er sant. Foreldrene mine sier jeg er altfor tynn, men jeg vet ikke om de lyver. Derfor spurte jeg en god venn av meg om hun synes jeg var feit, gjennomsnittlig eller tynn. Jeg åpnet virkelig opp til hun om hvor vanskelig jeg har det og at jeg føler alle rundt meg lyver.Hun har tidligere fortalt meg at jeg alltid kan snakke med henne hvis det er noe. Så det var nettop det jeg gjorde. Men hun svarte at det var et veldig upassende spørsmål og at jeg aldri måtte spørre hun om det igjen, og at jeg aldri burde spørre noen andre om det heller. Jeg beklagde, fordi jeg følte det var det som var det «rette» å gjøre, men jeg mener at jeg har ingen grunn til å beklage. Hun sa jeg kunne snakke med henne om alt, så det var det jeg gjorde. Nå vil hun ikke snakke med meg

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår at dette ble vanskelig.

Når ens beste venninne sier at en kan snakke med den om alle ting, og en åpner opp og tar opp det som er vanskelig, og en blir møtt slik du ble, forstår jeg at det ikke føles så bra.

Det er veldig bra gjort av deg at du beklagde. Hvis en sårer andre uten å mene det eller forstår at det er det som skjer, og så beklager, viser det klokskap, raushet og storsinn.

Det hender venner synes dette med kropp og vekt er vanskelig å snakke om. Men hun kan ikke bestemme at du ikke kan snakke med dette om andre. Det er det du som bestemmer.

Det er viktig å snakke med noen når en strever med en spiseforstyrrelse!

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen.

Hvis det er vanskelig å forklare kan du vise utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med.

Kanskje kan du også se om du kan komme i posisjon for å snakke med venninnen din? Hvis hun ikke vil ta en samtale, kan du kanskje skrive til henne?

Dette kan du også snakke med helsesykepleier om.

Du skriver ikke om du får noen hjelp. Hvis du ikke får det, kan du også snakke med de hjemme om dette.

Du kan også selv snakke med fastlegen.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 26.8.2021