Er det en spiseforstyrrelse?

Jente, 16

er det spiseforstyrrelse? de siste måndtene så har jeg vært ekstremt oppmerksom på hvordan kroppen min ser ut og at jeg føler meg jwl feit hele tiden. de siste ukene har jeg gått ned i vekt. Sånn nesten 9 kg fordi jeg har bare spist 1 gang om dsgen. Sånn en brødskrive lsm. men idsg og de siste dagene har jeg spist drit mye mat. Ikke fordi jeg var sulten men fordi jeg føler at jeg aldri ble tynn nok. Og jg pleide å være helt gal på kalorier og mengde mat jeg fikk i meg så da bare sluttet jeg å spise helt nesten fordi all stresset med mat og kroppen min trigget selvskadingen min. Jeg har slitt md selvskding ca 3 år. Også når jeg ikke spiste følte jeg at triggerne til å selvskade gikk vekk. Og nå de siste dsgene føler jeg meg bare dritt fordi jeg spiser så jævla mye. Og hele tiden tenker jeg bare på mat og hva og når jeg må spise og ikke spise og hva jeg ikke kqn spise.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Du spør om du har en spiseforstyrrelse, og beskriver den siste tiden som veldig strevsom med mat - vekslende mellom lite og mye inntak. Du skriver også at du har slitt med selvskading over tid og at denne trangen ble mindre når du ikke spiste.

Det er vanskelig for oss her i ung.no å si akkurat hva dette er og hvordan vi skal forstå det. Vi har kun det du har skrevet inn her til oss å basere oss på. Det er behov for mer informasjon og noe mer kjennskap til deg og din historie før en blir tydelig og kan gi deg en vurdering.

Men, ut fra det du beskriver så strever du i såpass alvorlig grad at vi tenker at du bør søke hjelp. Du skal ikke forsøke å håndtere dette helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg! Du beskriver tydelig tegn på alvorlig og bekymringsfullt strev, der du bruker helt konkrete metoder som selvskading og sult som hjelpemidler. Det er veldig uheldig og du er i ferd med å utvikle et veldig uheldig mønster.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med noen voksne. Har du noen der hjemme som du har tillit til? Du trenger ikke å fortelle alt, men noe bør du si slik at alvoret kommer frem. Forsøk å være åpen og ærlig, fortell om hvordan det er å være deg, kom med konkrete eksempler slik at den du prater med forstår at du har det vondt. Be om hjelp og ta imot den støtten du får. De voksne rundt deg kan hjelpe deg slik at du kommer i kontakt med hjelpere, som eksempelvis fastlegen din, psykisk helse i kommunen eller BUP.

Siden du er over 16 år, det vil si helserettslig myndig, så kan du også selv booke time hos fastlegen din eller ta direkte kontakt med Psykisk helse i kommunen. Fastlegen din kan vurdere tilstanden din og sammen kan dere bli enige om hva du trenger nå og du kan få en henvisning til eksempel BUP. Du kan også gå inn på nettsiden til kommunen din, under helse og omsorg, og finne Psykisk helse i kommunen, som er en hjelpetjeneste for barn og unge i kommunen som trenger hjelp grunnet psykisk strev. De aller fleste kommuner har et elektronisk skjema som fylles ut med en kort beskrivelse av hjelpebehov, og så er det kort ventetid før du får tilbud om en vurderingssamtale. Tjenesten er gratis og du trenger ingen henvisning.

Du kan også ringe til Alarmtelefon for barn og unge på 116 111. De er der for deg! Der kan du snakke med trygge gode voksne, som vil ta deg på alvor og du kan få råd og støtte for hva du bør gjøre nå og videre. De har også en chatt - www.116111.no.

Jeg tenker det er viktig at du søker hjelp. Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre!

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 30.8.2026