Hunden min skal avlives, kjenner ingenting av følelser nå!

Gutt, 15

Hei… min hun skal avlives om 45 min og jeg greier ikke å tenke på det… jeg skjelver og nakken min strammer seg automatisk, jeg skjenner ingenting av følelser akkurat nå… Det var min bestevenn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om det er å grine eller hva… jeg skjenner ingenting! Jeg ble hentet fra skolen tidlig å skjemte at noe var galt. Jeg spurte om dette hadde noe med hunden å gjøre siden hun har vert litt uggen i det siste… det endte jeg fikk høre av min far var «hun har en kritisk livmorbetennelse, hun må avlives» Jeg mast all sans av følelser og skjønner ikke hvorfor jeg ikke er kvalm, stresset eller trist! Det eneste er risting og kjeven min som biter seg hardt… jeg er redd for om dette kommer til å bli verre imorgen! Jeg. Nekter å se på hunden min avlives på grunn av at jeg er redd for hvordan jeg kommer til å reagere… Jeg kommer til å savne deg X… jeg beklager for at jeg ikke var den beste mot deg men nå angrer jeg…

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du opplever nå er en helt normal reaksjon på sjokk. Når noe så plutselig og vondt skjer, kan kroppen “stenge av” følelsene for å beskytte deg. Derfor kan du føle deg tom, selv om du egentlig bryr deg veldig mye. Skjelving, stram kjeve og uro i kroppen er tegn på at kroppen din er stresset, selv om følelsene ikke helt har kommet fram enda.

Du trenger ikke tvinge deg selv til å reagere på en bestemt måte. Det er helt greit at du ikke gråter nå. Det betyr ikke at du ikke er glad i hunden din. Følelser kan komme senere, kanskje i kveld eller i morgen, og det er også helt normalt. Alle reagerer forskjellig i sånne situasjoner.

Du må heller ikke være med på avlivingen hvis du ikke vil. Det er lov å si nei. Du kan si farvel på din egen måte, enten ved å være litt med henne nå, klappe henne, eller bare tenke på henne. Det viktigste er at det føles riktig for deg.

Det du skriver om at du angrer på ting, er også veldig vanlig. Mange får den følelsen når de mister noen de er glad i. Men for hunden din har du vært trygghet, kjærlighet og hele verden, selv om du ikke alltid var perfekt. Hun har vært glad i deg uansett.

Prøv å roe kroppen litt med rolig pust. Trekk pusten sakte inn gjennom nesa, hold litt, og pust rolig ut igjen. Gjenta noen ganger. Det kan hjelpe kroppen å slippe litt av spenningen.

Du står i noe veldig vondt akkurat nå, og du trenger ikke finne ut av alt på en gang. Ta det litt etter litt. Snakk gjerne med en voksen du stoler på, det kan være en forelder, lærer eller helsesykepleier.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 26.4.2026