Jeg tror jeg er deprimert.

Jente, 16

Hei! Jeg tror jeg er deprimert, og jeg har nylig fått jobb, men den består kun av å sitte i sju timer foran en skjerm og skrive inn tall og koder på varer. Jeg er utslitt og orker ingenting, spesielt ikke å gå på jobb. Jeg jobbet tre dager forrige uke, men kom ikke på jobb i verken går eller idag fordi jeg rett og slett ikke orket, og ja, jeg vet at det ikke er en god unnskyldning men jeg har null motivasjon i livet. Jeg har mest lyst å bare si opp selv om jeg bare har vært der i tre dager… hva skal jeg gjøre? Det ville vært skikkelig flaut óg. Ut i fra dette høres jeg kanskje veldig utakknemlig og lat ut, men jeg ber om at du prøver å forstå for det er ingen som gjør det. Jeg orker ikke en gang å drive med hobbyene mine som jeg elsket å gjøre, eller å være med venner.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Det høres strevsomt ut for deg og jeg forstår at du gjerne vil finne mer ut av hva dette er og hva som skal til for at du får det bedre. Du skal ikke ha det så vondt og forsøke å håndtere det helt selv. Det blir for vanskelig for deg, tenker jeg.

Jeg vil anbefale deg at du tar kontakt med enten Helsestasjon for ungdom eller booker time hos fastlegen din. Hos Helsestasjon for ungdom kan du få tilbud om støttesamtaler og der kan dere sammen kartlegge symptomene dine og finne ut av hva du trenger nå og fremover. De vil vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsestjeneste i kommunen eller fra BUP. Hos fastlegen din kan du få kartlagt om det er noen fysiske forhold som kan forklare at du føler deg såpass sliten og tung. Noen ganger kan det handle om stoffskifteproblematikk eller andre mangler i kroppen, som lett kan justeres på medisinsk.

Du bør også snakke litt med de du har rundt deg. For eksempel bør foreldrene dine kjenne til at du har det vanskelig, slik at de kan være der for deg og støtte, trygge og gi deg den kjærligheten som du trenger. Du behøver ikke å fortelle alt, men noe bør du si slik at de forstår alvoret.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv. Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 20.10.2021