Jeg har ingen. Jeg klarer det ikke mer.
Jente, 15
Alle drar alltid på fester og henger sammen i gjenger! Jeg har ingen! Det jeg har er en angst på fakkings fulltid og 1000 andre diagnoser Livet mitt føles ikke utholdelig ut alene Jeg bor på ett lite sted hvor alle skjenner alle! Alle har minst en jeg har ingen Noen liker å gjøre meg met bevisst litt oftere på at jeg aldri blir invitert! Så de sier det til meg, sender meg bilder og videoer og meldinger Jeg har vanskelig heter for å være alene i mitt eget hodet og blir ødelagt hver gang jeg alene når resten henger Jeg har prøvd å snakke til noen, jeg har prøvd å gå solo! JEG KLARER DET IKKE MER Storebroren min er 19 år og har hentet meg mange ganger når jeg har vært nede Han har bært meg inn i bilen sin flere ganger når alt jeg vil bare er bort fra dette pisset Jeg lever bare for HAN! , mamma og pappa. Jeg vil ikke gjøre dette a l e n e mer.
Svar
Så fint at du skriver til oss i ung.no Vi er her for deg.
Jeg tenker det vil være fint for deg å ha noen å snakke med. Du skal ikke ha det sånn som du har det nå og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg!
Du føler deg alene, og har over tid kjent deg nedstemt. Det er alvorlig og bekymringsfullt.
Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med enten helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. Du kan vise det du har skrevet inn til oss og de vil ta deg på alvor! Vis de gjerne også svaret du får fra meg. Ved helsestasjon/hos helsesykepleier kan du få tilbud om støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som jeg tror du kan ha nytte av nå og fremover. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis Psykisk helse i kommunen eller BUP.
Du kan også ta direkte kontakt med Psykisk helse i kommunen der du bor. Du finner kontaktinformasjon på nettsiden til kommunen din, under helse og omsorg. Der finner du et søknadskjema som du kan fylle ut, eventuelt har de også drop in timer.
Jeg vil i tillegg oppfordre deg til å snakke litt med foreldrene dine. De bør vite om hvor strevsomt du har det, og om ensomhetsfølelsen. Du behøver ikke å fortelle om alt, men noen detaljer er viktig å få frem slik at de forstår at du trenger ekstra støtte, omsorg og masse kjærlighet. Du skal ikke være alene og ha det så vondt.
Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre med deg selv!
Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.
Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 18.2.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



