Spørsmål og svar

Bekymret for lillebror som har begynt å trene hver dag og gå på diett.

Jente, 16

Hei, min 4 år yngre bror har begynt å trene hver dag og går på "diet" som hn sier det. Jeg ble veldig bekymra når han fortalte om det. Har prøvd å snakke med hn og fortelle at det ikke er bra for hn å begynne å begrense så hva han skal spise og ikke og hvor mye. Da svarer hn bare at jeg ikke forstår og at han ikke orker å snakke med mg om det. Prøvde å snakke med han litt forsiktig og spørre hvorfor han gjør det, om han kjenner på noe press. Hn sa at han ønsker å bygge muskler og er ganske liten i høyden, så at det er vanskelig for hn på banen med de andre. Når jg skjønte det, slapp jg opp litt - sa ikke så mye mer enn at det er viktig at han ikke kjører seg for hardt. Men bare for litt siden når han forteller positivt om at omkretsen rundt magen er flere cm mindre enn før blir jeg bekymra igjen. Veier seg. Jeg tror ikke han har en spiseforstyrrelse men han har allikevel kontroll på kalorier og tillater sg ikke engang en liten kjeks. Han er jo bare 12 år! Vet ikke hva jeg skal gjøre!

Svar

Hei!

Det er veldig fint at du viser omsorg og følger med på broren din. Det er helt riktig at du reagerer på de tingene du har sett han holde på med. Han er bare 12 år gammel, og jeg er enig med deg i at det er bekymringsfullt at en så ung gutt begrenser matinntak på grunn av kroppsideal eller vekt. Barn og unge som er i vekst bør ikke begynne på diett med mindre det er av medisinske årsaker. Og i så fall bør en lege involveres for å sikre sunn vekst og utvikling i den perioden. Du kan lese mer her om hva som anbefales som et sunt kosthold for barn/unge.

Det er fint at du har forsøkt å snakke med broren din, og vist at du bryr deg. Det høres ut som at du har klart å gå rolig frem uten å presse han for hardt. Samtidig har du fått til å fortelle han viktige ting og du har vist omsorg. Jeg er ganske sikker på at alt dette har hatt betydning for han. Kanskje hadde han gått ennå lenger om du ikke hadde sagt noe og vist at du følger med og bryr deg om han? Jeg vet at det ikke er lett å gi råd til noen som ikke ber om råd. Så det er veldig lurt å være litt "bakpå", slik du har vært. Vise at man er tilgjengelig og bryr seg, og så heller være klar til å snakke - og ikke minst lytte - når den andre viser at den er klar. Bra jobba:)

Samtidig vil jeg si til deg at dette er noe som foreldrene deres må ta tak i videre. Det er de som er voksne og det er de som har ansvar for at broren din utvikler seg i en sunn retning. Selv om ingenting av dette nødvendigvis er farlig eller bærer preg av en spiseforstyrrelse ennå, så kan det fort utvikle seg dit og da er det viktig å forebygge godt. I denne artikkelen som handler om det å være bekymret for et søsken, får du mange gode tips til hvordan du kan ta opp bekymringen din med foreldrene dine, om du ennå ikke har gjort det.

Jeg vil anbefale foreldrene dine å søke hjelp til hvordan de skal gripe an situasjonen. De trenger ikke lage noe drama rundt det ovenfor broren din nå, men samtidig kan det være lurt at de raskt får råd og veiledning fra noen som har erfaring med å forebygge i forhold til kroppspress/spiseforstyrrelser.

Her er noen tips til steder de kan sjekke ut for evt kontakt, og ting dere kan gjøre:

  • Rådgiving om spiseforstyrrelser - ROS. De har chat og rådgivning for bekymra pårørende tilgjengelig, samt masse god informasjon om tegn man kan se etter/hvordan ta en samtale med den man er bekymra for.
  • Antidoping Norge har en nettside om kroppspress og hva man skal gjøre om man er bekymra for noen som har fått et bekymringsfullt forhold til mat og trening.
  • Du kan også be foreldrene dine se på denne artikkelen (kanskje sammen med deg?).
  • Foreldrene dine kan ta kontakt med helsesykepleieren på skolen til broren din og høre om de kan få hjelp derfra.

Hvis foreldrene dine ikke tar situasjonen på alvor og du fortsetter å være bekymret, så kan du snakke med helsesykepleieren på din egen skole og høre hva han/hun tenker. Du kan få råd til hvordan du kan gå frem og eventuelt hjelp til å snakke med foreldrene dine om bekymringen du har.

Jeg håper dette ga deg noen tips du og foreldrene dine kan bruke. Håper virkelig det går bra med broren din. Fortsett å være en søster som bryr deg men husk at du ikke trenger å ta for mye ansvar. For du har også lov til å leve ditt eget ungdomsliv og ikke hele tiden tenke på om de andre der hjemme har det bra. Det er en viktig, men vanskelig balanse!

Sjekk relevante artikler jeg har lagt ved under her. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 21.5.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål