Jeg lurte på om jeg kanskje kan være utbrent.

Jente, 13

Hei. Jeg lurte på om jeg kanskje kan være utbrent. Jeg har alltid søkt akademisk validitet eller hvordan man skriver det, og er veldig opphengt i at alt jeg gjør på skolen skal være perfekt og at jeg bare skal ha gode karakterer. Men i de siste månedene klarer jeg ikke å engang se for meg å komme meg på skolen, jeg begynner bare å gråte på morgenen av å tenke på det. Det virker så uoverkommelig. Og de dagene jeg faktisk kommer meg på skolen og da jeg kommer hjem, klarer jeg nesten ikke å gjøre noe som helst, og det kjennes ut som om energinivået er på bunn. I de siste har også hele kroppen begynt å verke over tid. Jeg klarer ikke engang å øve til noe, ikke på grunn av latskap men fordi det ikke kjennes ut som om jeg har nok energi til å engang komme meg gjennom dagen som den er. Blir også veldig fort stresset og nervøs av veldig små ting, selv korte oppgaver gjennom skoledagen. Er dette normalt eller kan det være utbrenthet eller noe annet?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no når du har det så tøft.

Jeg er enig med deg, jeg tror også at du er utbrent. Innenfor psykologien kan vi også kalle det "at du er utenfor toleransevinduet ditt". Se en kort film om det her.

Det skjer ofte når du har opplevd stress og belastninger over tid.

Da er det viktig å finne ut av hva du trenger for å komme innenfor toleransevinduet ditt igjen - hvor du fungerer godt og tåler stress og motgang.

Snakk gjerne med noen, foreldrene dine, noen i skolehelsetjenesten, på skolen eller andre, om hvordan du kan tilpasse hverdagen din bedre til energinivået ditt nå. Ikke forvent det samme av deg selv nå, som når du ikke er utbrent.

Grunnleggende ting som kan være viktig, er god søvn, litt bevegelse/trening hver dag, frisk luft/dagslys eller bare det å være i naturen, regelmessige måltider (nok mat!), vennlig og aksepterende innstilling til deg selv, noen å dele tanker og følelser med og helst mye ro, kanskje mindfullness og meditasjon.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 15.3.2024