Jeg har det veldig vanskelig for tiden.

Jente, 15

Hei,har det veldig vanskelig for tiden.Jeg har slitt med Anorexia i 2 år,men jeg ble «friskmeldt» fra bup i vår.Jeg løy meg ut av det.Noen jeg stoler på vet om det og at jeg fortsatt har det sånn,men føler ingen tar meg på alvor fordi jeg har gått opp i vekt og ser normal ut.Jeg er 169 og veier 57kg.En nær venn av meg ble akkurat drept, og jeg griner hele tiden nesten. Det er ikke noe jeg kommer til å skrive noe nærmere på.Jeg er diagnosisert med angst også.Jeg har ofte tenkt hva viss jeg bare ender livet.Alt er jo bare dritt. Du går på skole, så jobber du, for så og dø. Ser ikke meningen.Kommer ikke til å bli noe av meg uansett.Aner ikke hva jeg skal søke til videregående en gang nå til våren.Det sosiale livet er også forferdelig,jeg har angst for å være med folk.Redd for klein stillhet.jeg har begynt å binge etter skolen men har ikke sagt det til noen.Eneste som holder meg i livet er bvmin(annen skole)livet mitt er bare et rot. har så mye mer å si men ordlimiten stopper meg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 15 år

Så fint at du skriver inn her til ung.no. Jeg forstår det slik at du ber om hjelp, for du ønsker ikke å ha det sånn som du har det nå. Det forstår jeg godt.

Det er så viktig at du oppsøker hjelp. Du skal ikke ha det så vondt, og forsøke å håndtere de vanskelige følelsene på egenhånd.

Det er uheldig at du ble skrevet ut fra BUP. Den vanskelige jobben med å bli frisk fra en spiseforstyrrelse er når en har nådd normalvekt og skal forstå og håndtere vonde følelser og tåle endringene som har skjedd. Jeg forstår det slik at det er det du står midt oppi nå, og det er i ferd med å skli veldig uheldig ut for deg med spis og oppkast. Det er ikke greit, og kan være veldig farlig for deg!

Du er også i risiko nå for å gå tilbake til gammelt mønster nå som du har opplevd å miste en nær venn. Jeg forstår at det blir ordentlig vanskelig for deg! Jeg håper du har noen å snakke med, og har flere venner rundt deg som du opplever å få støtte fra.

Jeg vil be deg om å snakke med foreldrene dine. Fortell dem litt om hvordan du har det nå. De bør vite noe, så de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. Jeg forstår dersom du synes det er vanskelig, men det er viktig at du åpner deg opp. De rundt deg må vite at du strever.

I tillegg vil jeg oppfordre deg til å gå til helsesykepleier på skolen din eller oppsøke Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler og sammen kan dere finne ut av hva du trenger nå for å få det bedre. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Du kan også selv ta direkte kontakt med Psykisk helsetjeneste i kommunen. Sjekk nettsiden til kommunen der du bor for kontaktinformasjon og henvendelsesskjema.

Vit at du alltids kan ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg og hjelper deg gjerne.

Jeg legger ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 6.11.2019

Oppdatert: 6.11.2019