Burde jeg få hjelp? Hvis ja, hvilken?

Hei jente 16 år. 

Du beskriver veldig godt hvordan du har det. 

Mange med deg beskriver en ambivalensen i det å søke hjelp for selvskading, og også spiseforstyrrelser og selvmordstanker/planer. På den ene siden ønsker en hjelp, at noen skal vite hvordan en har det og få hjelp. På den andre siden kan det føles vanskelig å be om hjelp fordi en føler det som en byrde. En vil klare seg selv.

Men det er viktig at du får hjelp! Og det er hjelp å få! Det er så viktig at du forstår at du ikke er en byrde! Når en strever og sliter og er alene om det, må en få hjelp! Og jo ærligere en klarer å være, jo bedre er det. For da kommer det vanskelige fram, og det er det som er grunnlaget for en henvisning til hjelpetjenesten. 

Det første steget var å skrive til oss her på ung.no. Det neste er å snakke med noen om hvordan du har det.

Du kan snakke med fastlegen din! Fastlegen vil henvise deg til psykolog.  

Du er helserettslig myndig i og med at du er 16 år. Det betyr at det er du selv som bestemmer hvem som skal vite hva om helsen din, så du kan helt fint snakke med fastlegen uten å informere foreldrene dine om at du gjør det. Det som er viktig er at du får hjelp.

Hvis det er vanskelig å forklare, kan du ta med utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og eventuelt svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med. Den du snakker med vil forstå og hjelpe deg så godt den kan, og eventuelt henvise deg videre. 

Mange som er på din alder tenker at foreldrene aldri skal få vite om at de strever eller har strevd. Det å finne ut hvorfor du tenker dette kan hjelpe deg å forstå mer av deg selv, egne tanker og følelser om dette. Dette kan du også snakke med fastlegen om. 

Det mange ungdommer ikke forstår, er at foreldrene som oftest vil gjøre alt som står i deres makt for å hjelpe ungdommen sin. De vil kanskje bli redd og overrasket over alt de ikke har fått med seg. Men de vil mobilisere, og hjelpe, støtte, trøste og legge til rette, så godt de kan. Du, sammen med eventuelle søsken, er det viktigste i verden for dine foreldre. 

Men det er noen foreldre som selv strever, som ikke har kapasitet til å hjelpe. Dette kan du også snakke med fastlegen om.

Hvis det er vanskelig å snakke med fastlegen kan du snakke med helsepersonell på helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen. Benytt samme metode med utskrift/skjermbilde. 

Du kan også ringe hjelpetjenester. Da kan du være anonym og øve på å snakke om hvordan du har det. 

Hvis tanker om å ta livet ditt kommer over deg må du ringe legevakten på nummer 116 117, eller nødnummeret 113. 

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge på nummer 116 111. 

Til sommeren kan du ha på luftige skjorter og bukser når det er varmt. Du kan også bruke shorts som dekker arrene på lårene. 

Det er også mulig å få hjelp til arr-korreksjon. Dette kan du også snakke med fastlegen om. 

Du er unik og verdifull! Snakk med helsepersonell så snart du kan!

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no