Spørsmål og svar

Jeg ble voldtatt for to måneder siden og har det dårlig

Jente, 17

Hei, jeg ble voldtatt for ca to måner siden, hele livet mitt har blitt snudd oppned. Jeg trenge virkelig hjelp. Hverdagen min den siste tiden har bestått av møter med advokat, avhør her å der, å familie å venner som spørr «hvordan har du det?» jeg svarer hver gang «jeg har det helt fint» Jeg har det egt helt jwl. Jeg trenger hjelp, men jeg blir så ukomfortabel. Jeg har venner å familie som er der fir meg 110%. Men når mamma eller pappa spørr sier jeg at de skal slutte å spørr, jeg blir bare sur liksom. Når venner spørr sier jeg inegting, er redd fir at de skal tro jeg er dramatisk ellerno, selv om de sier at fe er der fir meg om jeg vil snakke. Jeg sliter med søvn, jeg er lei meg hele tiden, gråter hver dag, sliter me skole, drikker alkohol(sprit) noen ganger i ukedagene for p roe meg ned, får å prøve å såve, jeg har fått et dårlig forhold til mat, hater meg selv, blir kvalm av å spise å av meg selv, avåtil kaster jeg opp, har tenkt på selvmord. Hjelp

Svar

Hei,

Så bra du skriver til oss når du har det så vondt og ønsker hjelp. Det er et veldig viktig sted å starte med å si i fra til noen at du ikke har det noe bra.

Selvfølgelig har du det vondt når du har blitt voldtatt. Det er helt grusomt å oppleve, og det er naturlig å streve med det etterpå. Du er ikke dramatisk, og jeg tror ingen kommer til å tro det om deg. Hvis de gjør det er det de som tar feil, ikke du.

Generelt er det sånn at følelsene våre er som de er, og de kommer uten at vi ber dem om det. Det handler stort sett om å gi oss og andre informasjon om hvordan vi har det og hva som foregår. Du har opplevd noe fryktelig, da er det naturlig at du har følelser rundt det som trengs å bearbeides og snakkes om.

Du er nødt til å prøve svare litt mer ærlig når du blir spurt hvordan du har det. Når foreldrene dine og vennene dine spør hvordan det går, er det på tide å si at det ikke går så bra, at du har det vanskelig.

De er glad i deg og har lyst til å hjelpe deg, men om du dekker over hvordan du føler det blir det vanskelig for dem å få gjort så mye, selv om de kanskje mistenker at du ikke har det noe lett.

Mange ganger er det fryktelig vanskelig å snakke om de tunge og vonde følelsene, fordi vi gjerne vil at de skal gå over, og vi kan bli redde for å kjenne mer på dem eller bli overveldet. Men du trenger trøst og støtte nå, og da må de rundt deg få vite litt mer om hvordan du faktisk har det.

Husk at du ikke trenger å fortelle alt med en gang, eller alt til alle samtidig. Start i det små, med å åpne litt mer opp om følelsene dine.

Å svare "ikke så bra" når noen spør hvordan det går, det er bare tre små ord. Etter at du har sagt det, så er det mer sannsynlig du får trøst, at noen er hos deg mens du har det vanskelig.

Kanskje kan de hjelpe deg med å åpne mer opp om hva det er som er verst, på hvilke måter det ikke går bra eller er vanskelig. Så kan dere sammen finne ut av hva du trenger for å få det bedre.

Alt vil antakelig ikke løse seg med en gang, dette er krevende for deg og de som er glad i deg, men det å snakke litt om det og få det frem i lyset er forutsetningen for å få til alt mulig annet av endring og bedring.

Så finnes det også profesjonell hjelp med dette, om du ønsker å snakke med noen utenom venner og familie, og/eller du kjenner at du trenger mer hjelp og støtte. Her har du en generell liste over hjelpetelefoner og så har du spesifikke organisasjoner som jobber mot seksuelle overgrep og voldtekt, for eksempel DIXI. De har hjelpetilbud som er lavterskel, altså kan du snakke med dem og få hjelp uten å ha henvisning eller gå via noen andre.

Du kan også snakke med fastlegen og få henvisning til psykolog, for eksempel. Kanskje er det et steg lenger frem i fremtiden, men det er fint å huske på at du har alternativer her.

Voldtekt er noe av det verste et menneske kan oppleve, og det er mange som trenger litt ekstra hjelp for å komme videre etter at noe slikt har skjedd. Det handler ikke om at du er svak eller dramatisk, det handler om at det er en handling som tråkker over dine grenser på helt ekstreme måter og dermed kan gjøre mange ting i hverdagen krevende for deg.

Dette sier jeg ikke for å være negativ med tanke på å få det bedre, for det finnes absolutt mye god hjelp mot dette, og det er mulig å komme videre. Det er mer for å roe deg ned på at det ikke er noe rart om du trenger hjelp for å håndtere dette, og det er ingen skam i å be om den hjelpen. Det er viktig at du ikke går alene med dette, og at du får bedre vaner for å håndtere dette enn å lide alene og drikke alkohol og så videre.

Jeg legger ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 3.11.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål