Mamma klager på at jeg ikke har venner. Jente 14

Hei!

Jeg forstår godt at du reagerer på moren din når hun klager på at du ikke får deg venner. Det er ikke OK at hun sier at hun er flau over deg og mener at det er din skyld at du ikke har venner. Slike ting er komplekse og det er mange ulike årsaker til at det blir som det blir. Det er ikke noen sin skyld, og det er sårende for et barn å få slike beskjeder fra voksne som det du får av moren din. Det er forståelig at du blir lei deg!

Jeg tipper at moren din egentlig bare prøver å hjelpe, og at hun er bekymra for om du har det greit ettersom hun ser at du ikke finner nye venner. Kanskje er dette noe som er veldig viktig for henne, kanskje er hun en mer sosial type enn deg? Og så tror hun at du trenger akkurat det samme som henne for å ha det bra? Men der tar hun feil. Vi er alle forskjellige. Og uansett hva du trenger så er ikke måten å hjelpe deg på å klage på deg eller si at du er rar. Dette er rett og slett ugreit gjort av moren din!

Moren din har en plikt som forelder til å følge deg opp i det du holder på med på skolen. Det betyr at hun bør møte opp på foreldremøter og avslutninger hvis hun har anledning, og hun må holde seg oppdatert på det skolen informerer om. Det er absolutt ikke greit av henne å legge skylden på deg for at hun ikke kan gå, og si at hun er flau over deg.

Jeg syns du skal snakke med en voksen på skolen om dette. Jeg vil anbefale deg å gå til helsesykepleier på skolen din. Der kan du fortelle litt om mammas oppførsel og hvordan det påvirker deg. Kanskje du kan få litt støtte på å finne en måte å si ifra til henne på? Enten hvordan du kan si ifra selv, eller om du ber helsesykepleier ta en samtale med deg og mamma sammen.

Hvis du vil utforske litt mer av hvordan du kan si ifra til mamma på egenhånd at du blir lei deg, så sjekk ut mange fine tips i denne artikkelen her.

Du kan også fortelle helsesykepleier at du ikke ennå har fått deg venner, og dere kan sammen snakke om hvordan dette er for deg. Det er helt lov å ikke orke eller ønske seg et stort sosialt nettverk, slik du virker å være komfortabel med. Vi er alle forskjellige når det kommer til det sosiale og du må få være deg. Men det kan kanskje likevel være godt for deg å snakke med en voksen om hvordan det var å bytte skole, og hva du trenger nå for å trives? Husk at helsesykepleier har taushetsplikt, så lenge det ikke kommer frem informasjon om at liv/helse står i fare. Helsesykepleier vil være opptatt av hvordan du har det, og hva som er godt for deg.

Det går også an å jobbe med det å være sjenert og hvordan man kan forsøke å ta kontakt om man er klar for det. Les mer i denne og denne fine artikkelen vi har laget på ung.

Jeg håper dette ga deg noen svar og innspill. Jeg håper at mamma skjønner alvoret hvis du i samarbeid med helsesykepleier får sagt ifra til henne. Og jeg håper du finner ut av det på skolen og med venner, slik du ønsker å ha det. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no