Jeg sliter med sosialangst og panikkanfall. Hvordan være med venner?

Jente, 16

Jeg sliter en del med sosialangst. Jeg sliter en del å være med folk. Det kan til og med være gode venner av meg. Jeg får av og til panikkanfall av å være med venner å det Irriterer meg ganske mye. Det gjør slik at jeg føler meg psykisk syk og kan kaste opp av og til. Jeg føler at folk tror at jeg misliker dem fordi jeg prøver å gå lengre bak andre av og til for å roe meg ned. Jeg synes angsten ødelegger ganske mye for meg. Har selvfølgelig oppturer og nedturer. Jeg hadde en periode der jeg var også meget langt nede å klarte ikke å gå på skolen. Da hadde jeg nylig slott opp med kjæresten min. Vi er sammen igjen og har et mye Bedre forhold nå. Kjæresten min har vært til stede med mange av mine panikkanfall. Jeg har snakket med ham om det å sier at jeg føler at jeg ødelegger for ham. Han er her alltid for meg, og angsten min å min verste og triste tid gikk over når vi ble sammen igjen. Men hva kan jeg gjøre for å bli bedre med å være med venner og andre jeg ikke har vert med på lenge?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 16 år!

Takk for at du ber om råd når ting er vanskelig. Fint å høre at du ble sammen med kjæresten din igjen og at dette var positivt for hvordan du har det.

Når det gjelder alle angstlidelser så blir de opprettholdt av å unngåelse. Det å unngå det man er redd for er altså ikke lurt.

Du forteller at du både tror du har sosial angst og at du får panikkanfall.

Det som er vanlig når man har sosial angst er å være redd for at andre skal se at du er redd/ukomfortabel. Det høres ut som du går bak andre for å skjule hvordan du har det og at du forsøker å roe deg ned. Ofte blir man redd for at andre skal se at man skjelver, rødmer, "stammer", svetter eller annet. Man blir typisk redd for å bli negativt vurdert/dømt av andre. Det er lurt å øve seg på å være sammen med andre og å la kroppen og de kroppslige symptomene som kommer være i fred - altså ikke gjøre noe for å få dem vekk. Det å hele tiden si til seg selv når man er i en sosial setting "pass på å ikke rødme, pass på å ikke stamme, pass på å ikke si noe rart, pass på å ikke kaste opp, pass på å ikke virke fraværende, pass på å ikke svette" osv fører som oftest bare til flere symptomer. Det er dermed lurt å avtale å være med venner og ikke la angsten for symptomene i kroppen styre hva du skal gjøre! La det som skjer i kroppen skje og forsøk heller å ha fokuset ditt ut på hva de andre holder på med og engasjer deg i vennene dine eller enn å ha alt fokuset innover på hva som skjer i kroppen.

Du kan se et selvhjelpsprogram for sosial angst her for mange tips. Det finnes også et tilsvarende selvhjelpsprogram for panikkangst laget av samme person på youtube som du også kan søke på.

Når det gjelder panikkangst så vil man typisk da være redd for hva panikkanfallene skal føre til. Man kan også utvikle mye unngåelse knyttet til panikkanfallene og dette opprettholder bare problemet. Man kan også føle seg avhengig av å være sammen med andre for å sikre seg eller finne på andre måter å sikre seg for at et panikkanfall ikke skal inntreffe. Det er lurt å øve seg på å møte angsten uten å sikre seg. Dette kan du lære om i selvhjelpsprogrammet nevnt over.

Du kan be om hjelp hos fastlegen din ved behov. Der kan du få henvisning videre til psykolog/BUP dersom du trenger det. Det finnes god behandling for alle angstlidelser. Jeg legger ved noen artikler til deg som du kan kikke på.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 16.7.2020

Oppdatert: 16.7.2020