Jeg har jo ikke depresjon, så hvorfor er jeg så trist?

Kjære jente 17 år

Det høres ikke bra ut for deg og jeg forstår at du har hatt det vanskelig i lang tid. Det er viktig å ta på alvor og søke hjelp for! Du skal ikke være alene og ha det såpass strevsomt, og du skal ikke forsøke å håndtere alt dette vanskelige helt på egenhånd.

Jeg ber deg om å snakke med de voksne rundt deg. Det er viktig nå, slik at de vet at du har det veldig vanskelig, så de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. 

I tillegg er det viktig at du oppsøker hjelp for å få undersøkt symptomene dine nærmere og får god hjelp slik at du kan få det bedre med deg selv og sammen med andre. 

Det kan godt tenkes at du er plaget med depresjon, og det bør du finne mer ut av hos eksempelvis Helsestasjon for ungdom. De har åpent nå i sommerferien og kan hjelpe deg med å kartlegge symptomene dine og kan introdusere deg for gode hjelpeteknikker, som kan være til god hjelp nå og fremover. 

Det er ikke alltid det er en konkret grunn til hvorfor en er trist og har det vondt, og det kan også være at en har det ordentlig strevsomt uten å være helt klar over hva som er årsaken. Sammen med helsepersonell så kan du forsøke å finne mer ut av denne tristheten din og kanskje dere sammen kommer frem til hva som gjør at du har det sånn. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen