Har ikke lyst til å tenke på det men er redd for å uttrykke problemet.

Hei

Så fint at du skriver til oss her i ung.no. Jeg skal forsøke å hjelpe deg.

Du har eksistensielle tanker om livet og døden, og de tankene uroer deg en del nå. Det forstår jeg. Slike tanker kan kjennes voldsomme og en kan vikle seg inn et tankemønster som kan oppleves å være vanskelig å komme seg ut av.

Jeg forstår at du synes det er vanskelig å snakke om dette, og at du bekymrer deg for om det skal blåses opp til noe større enn det du tenker at det er. Men, det er viktig nå å snakke med noen om tankene dine. Du skal ikke ha det sånn som nå og forsøke å håndtere det helt på egenhånd.

Helsesykepleier kan hjelpe deg. Sammen kan dere forsøke å forstå tankene dine, og i tillegg vil helsesykepleier vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP. Helsesykepleier kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som jeg tror du kan ha god nytte av nå. Og jeg tror om du legger det frem slik som du har skrevet det her i innlegget ditt til oss, så vil du både bli tatt på alvor og vanskene dine vil bli håndtert på en balansert og rolig måte. 

Jeg vil også oppfordre deg til å snakke litt med foreldrene dine. De bør vite noe om at du har det tøft nå, slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen