Eg vil ikkje dra heim. Eg er redd.
Jente, 17
Er på planlagt frivillig innlegging ved ungdomspsykiatrisk avdeling. Sliter veldig med angst og panikkanfall og er vurdert som alvorlig deprimert. Eg sliter med selvskading og har lenge hatt mye selvmordstanker og planer. Har ikkje satt nokon dato, men visst eg bestemmer meg for det veit eg nøyaktig kva eg ville ha gjere og korleis. Tankane mine skremmer meg så mye og eg er så redd for meg skjølv. Er snakk om permisjon heim i helga i to netter som dei meiner er viktig eg gjennomfører. Bur to timer unna avdelinga. Er veldig redd for at eg faktisk kommer til å ta livet mitt eller skade meg selv visst eg får komme heim nå. Eg har sagt det til dei, men dei meiner fortsatt eg bør dra. Var heime forrige helg i en natt og det gikk greit, men eg selvskadet. Denne veka har eg faktisk tenkt på at når eg kommer heim så vil eg forsøke å ta livet mitt og eg er veldig redd for at eg faktisk kjem til å gjøre d denne gangen. Korfor bryr dei seg ikkje om dette? Eg vil ikkje dra heim. Eg er redd.
Svar
Hei,
Takk for at du deler dette med oss.
Det er vondt når du forteller om frykten og planene dine, og føler at du ikke blir hørt og forstått. "Det har jo gått bra tidligere, så da går det sikkert bra nå".
De destruktive tankene og følelsene kan lede til tanken om at døden er en utvei. De fleste som kjenner det sånn, vil egentlig ikke dø, bare slippe smerten ved å leve.
Den psykiske smerten kan kjennes overveldende og intens, og når du har hatt det sånn en stund, så er det lett at du slutter å se veien ut av det vonde.
Jeg synes det er bra at du ønsker å være trygg, det betyr at du egentlig ikke vil dø, men kanskje har et intenst ønske om å få det bedre. Kanskje et håp også?
Du spør hvorfor de ikke bryr seg, når du sier at du kommer til å ta livet ditt hvis du blir sendt hjem.
Jeg tror at de bryr seg, men det ligger også et ønske om at du, steg for steg, skal prøve å takle livet der det skal leves.
Før du eventuelt blir sendt hjem på perm, er det viktig å ha en kriseplan, dersom du kjenner at det ikke går. Din trygghet er viktigst.
Psykisk smerte, vonde følelser, uro og angst er en del av livet. Det er viktig å bryte det destruktive mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne gode måter å dempe eller holde ut indre smerte på.
Her er noen tips til hva du kan gjøre i stedet for å skade deg selv og planlegge selvmord:
- Spise en chilli - distraherer tankene og skyver fokuset over på noe annet.
- Akseptere at du har vonde følelser og tanker, det er ikke farlig og vi mennesker er rustet til å tåle psykisk smerte. Du trenger ikke engasjere deg i negative tanker, bare akseptere at de kommer og puste rolig.
- Diskutere med tankene. Ofte er de negative tankene urealistiske og unødvendig dømmende. Det er lett at det blir bare svart-hvitt. Prøv å nyansere tankene ved å hente inn støttende og mer vennlige tanker som ikke er så selvkritiske.
- Om det over ikke fungerer, kan du ty til en aktivitet. Gjør noe fysisk, hva som helst, gå/jogge en tur, trening, rydd i skapet, lag mat, ...hva som helst bare det er bevegelse i kroppen. Bevegelse gjør faktisk at du også tenker litt mer logisk og fornuftig.
- Du trenger aldri å flykte fra vonde følelser. Det forsterker dem bare. Våg å kjenne på, beskrive og diskutere med tankene og følelsene. Snakk gjerne med noen du velger å stole på om det som skjer på innsiden.
- Følelsesregulering: Ta en titt inne på følelseskompasset, som er en veiviser for å lære om, forstå og jobbe med egne følelser.
Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.
Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!
Vennlig hilsen
Psykiatrisk sykepleier i ung.no
Besvart: 12.3.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

