Hatt det vanskelig hjemme etter at vi flytta. Jente 13

Hei

Jeg forstår at det ikke er lett å være deg nå! Det er helt lov å bli både sint og sur når man har måttet flytte uten å ville det. Ut ifra det du skriver skjønner jeg at du har reagert veldig sterkt på flyttingen og at dette har vært vanskelig for mamma å takle. Det virker som hun kanskje ikke helt har skjønt at dine reaksjoner er et uttrykk for stress og kanskje sorg, over at familiesituasjonen ble forandret da dere flytta? Ofte kan tristhet, sorg, stress eller uro komme ut som sinne. Sinne er en så aktiv følelse. Den er mye lettere å vise frem enn de andre følelsene og da ender det ofte opp med at folk rundt kan misforstå litt. De kan tenke at du er bare tverr, vanskelig og sur når du egentlig har det veldig vondt inni deg. Gir en slik forklaring mening? Er det litt sånn det har vært for deg? 

Det er uansett ikke OK at moren din sier til deg ting som gir inntrykk av at hun eller andre ikke er glad i deg. Eller at hun presser og stresser deg til du klikker. Kanskje hun er veldig fortvila hun og, også reagerer hun også "feil", og viser sinne istedenfor andre følelser, som egentlig ligger under? Og kanskje er moren din også bekymra for deg, sliten eller lei seg over å se at ikke du har det bra. Og så sier hun dumme ting som hun egentlig ikke mener, i mangel på andre lure ting å gjøre. 

Men det er jo ikke særlig lurt - verken av deg eller mamma - å si dumme ting til hverandre, eller bli veldig sinte. Det er bedre å forsøke å si noe om hvordan man egentlig har det, bak sinnet. Derfor blir jeg glad når du skriver inn hit for da tenker jeg at du ønsker å gjøre en innsats for å stoppe det dårlige mønsteret som har utviklet seg i familien din og forsøke å få det bedre med mamma.

Her er noen tips til hva du kan gjøre: 

• Prøv å kjenne etter hvilke andre følelser du også har, i tillegg til sinne. Forsøk å si noe om disse følelsene til mamma, på et tidspunkt der dere ikke krangler fra før av, men er rolige. Det kan være lurt å si at du ble såra av det hun sa til deg på rommet ditt, om at ikke alle er glad i deg. Det er viktig at hun vet at sånne ting går inn på deg og at du blir lei deg av det.
• Aksepter at det er helt vanlig og ikke farlig å bli både sint og sur. Når man er på vei inn i puberteten, oppleves alle følelser mye sterkere enn de gjorde før. Det er en normal del av utviklingen i en ungdoms-hjerne. Det er ikke noe feil med deg selv om du blir veldig lett sint eller sur. Når du kjenner at sinnet kommer, så bare pust rolig og gå litt for deg selv istedenfor å f.eks skrike til mamma eller klikke. Kanskje går det verste over, og så er det lettere å si det du vil si til henne etterpå?
• Forsøk også å fokusere på det du vil skal bli bedre mellom deg og mamma, og hva du tror kan løse problemet, fremfor alt det mamma gjør som er feil.
• Si at du vil ta din del av ansvaret ved å forsøke å være litt mindre sur fremover. Da vil nok mamma også få mer lyst til å ta seg sammen.
• Vis lillesøsteren din at du setter pris på at hun trøster deg og ser deg. Hun trenger nok litt støtte. Det er supert at hun gir deg oppmerksomhet og kos og ikke bare blir sur på deg hun og. Det fortjener hun en tilbakemelding på. Kanskje dere to kan "alliere" dere litt i denne perioden her? Kanskje trenger lillesøster også å prate litt med deg om hvordan hun har det?
• Vår tålmodig og husk at ting vil bli bedre etterhvert som dere lander i det nye huset. 

Til slutt vil jeg si til deg at det er faktisk mamma som har hovedansvaret for at dere har det bra hjemme. Hun er voksen og hun må tåle at hun har en tenåring med sterke følelser som syns det er krevende å flytte. Du fortjener støtte og kjærlighet, uansett. Hvis mamma ikke klarer å gi deg denne støtten og det bare blir flere og flere krangler så må du si ifra til noen andre. Da kan du ringe en av følgende steder:

• Alarmtelefonen 116 111 
• barnevernet
• familievernkontoret 

(når du trykker på linken over her så kommer det kontakt-info opp)

Det er ikke så farlig hvilken av disse du velger, alle stedene jobber med barn og familier som har konflikter. Du kan fortelle om det du opplever og så vil du få gode råd av voksne fagpersoner som kan masse om familiekonflikter. De kan guide deg i forhold til hva du bør gjøre videre. Du kan være anonym om du ønsker det. 

Håper dette var til hjelp, håper det blir bedre hjemme snart. Jeg har lagt ved noen artikler under svaret mitt som jeg tror du vil ha nytte av å lese! En god klem til deg:)

Vennlig hilsen familieterapeuten