Jeg har en konstant følelse av tomhet og har voldsomme humørsvingninger.

Kjære deg

Det høres ut som om problemene har hopet seg opp for deg og det er altfor mye å håndtere uten støtte og hjelp. Du skriver at du har prøvd å snakke med noen, men klarer ikke si det du vil, du liker heller ikke å gråte foran andre.

Det er mange som synes det er vanskelig å ta første steget ut i det å snakke med noen om det som er vanskelig. Hvis man har lite erfaring med å sette ord på tanker og følelser, er det vanskelig å vite hvordan du skal gjøre det. Men du er nødt til å starte et sted, ta det første steget og våge å vise frem din sårbare side, våge å gråte, våge å snakke om det som er inni deg, selv om du ikke finner de rette ordene i begynnelsen. 

For noen kan det være lettere hvis du skriver det ned i en type dagbok og øver deg der på å beskrive tanker og følelser. Du beskriver det godt i ditt innlegg her i ung.no, så det er et godt utgangspunkt. 

Jo mer du unngår å kjenne på og forholde deg til de vonde følelsene, sinnet og frustrasjonen, jo verre blir det. Vonde følelser blir ikke borte av at du unngår dem, de finner ofte bare en annen form - som ikke er til din fordel. 

Hvis det er noen voksne som du stoler litt på, kan du prøve å si litt, det er en god start.

Ønsker deg masse lykke til!

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg tenker kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no