Vil ha hjelp, sliter med angst/depresjon men ingen tar det på alvor/spør..

Jente, 13

jeg er sinnsykt lei av skolen, ikke for å selv diagnosere eller noe, men så er jeg 100% sikker på at jeg har en type sosial angst, angst generelt, og deprasjon. hver gang jeg må på skolen føler jeg at jeg ikke kan puste å begynner å gråte, så jeg blir hjemme den dagen. men det som er ille er at faren min alltid overreagerer på fraverene mine. hver eneste gang jeg føler meg dårlig å rett å slett ikke kan gå på skolen psykisk eller fysisk sett blir han sur å sier at jeg kommer til å bli tatt til barnehjemmet pga fraverene mine (som egt bare er rundt 4). han sier at han skal få meg hjelp, men han gjør egentlig ingenting. jeg tror ikke han skjønner at jeg egentlig vil ha hjelp, og at han egentlig ikke overdriver fordi jeg egentlig trenger hjelp. sliter veldig mye med deprasjonen (?) min og type insomnia. er bare lei av alt sammen. skolen gir meg stress, jeg har så mange presentasjoner. jeg gir så mange tegn på at jeg trenger hjelp men ingen vil ta dem. jeg vil bare de skal snakke med meg

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente 13 år

Det høres ikke ut som du har det noe bra nå og at dette kanskje har pågått en tid. Det at du tenker at du har både angst og depresjon sier noe om at du har det vanskelig inni deg.

Det høres ikke ut som din far forstår hvordan du har det og hvorfor det er sånn kan jeg dessverre ikke svare på. Kanskje er det slik at han egentlig er redd for deg innerst inne men at dette kommer ut som at han er "sur" fordi han blir usikker på hvordan han skal reagere. Det er ikke greit at det er sånn men det er kanskje det som skjer. Noen ganger kommer det ut andre følelser enn de vi har innerst inni oss.

Du forteller at pappa sier at han skal få hjelp til deg men samtidig ikke følger det opp. Tror du at du kan klare å være tydelig til han om at dette trenger du? Det kan være lurt om du klarer å si rett ut at du ønsker å få hjelp og at dere sammen kan gå til fastlegen din for å forklare situasjonen. Der kan du få henvisning til BUP/psykolog dersom du trenger det. En annen idé er at du går til helsesykepleier på skolen din for å fortelle om hvordan du har det. Der kan du gå uten pappa og hun/han kan hjelpe deg videre.

Det er vondt å lese at du egentlig bare ønsker at de rundt deg skal snakke med deg men så gjør de ikke det. Jeg tror at da er neste steg at du må si rett ut hva du trenger. Dersom du ikke klarer å si det til pappa så gå til helsesykepleier (som sagt) eller f.eks en lærer du stoler på.

Ønsker deg alt godt og håper det snart blir bedre!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 8.2.2021

Oppdatert: 8.2.2021