Jeg er bekymret for en venn og er redd for å si ifra. Er det min sak ?

Hei

Så fint at du setter ord på din bekymring. Hun er heldig som har en venn som deg, som tar hensyn og viser henne omsorg, selv om hun kan være både påståelig og negativ. 

Det høres ut som om fokuset hennes er veldig ensidig nå, og det kan godt være at hun er i faresonen for spiseforstyrrelser. Det at hun gikk ned mye i vekt i fjor er jo et tegn på at hun kan klare å bestemme seg for det hvis hun vil. Dagens ungdommer opplever et veldig tøft kroppspress, og man skal være veldig trygg i seg selv for å ikke la seg påvirke av det. Da er det også litt avhengig av hvordan det er i den familien man kommer fra, og det idrettsmiljøet man er i. Det er ikke sikkert du kan gjøre så mye med dette, men siden hun snakker mye om det, synes jeg det er din sak å gi henne tilbakemelding på det du tenker. 

Jeg synes derfor du kan si noe slikt som at du hører hun har endret fokuset sitt, og at hun virker veldig opptatt av vekt og kosthold. Si det som det er at du blir bekymret for dette. Du kan foreslå for henne å snakke med helsesykepleier på skolen, som kan mye om dette, og som kan følge henne opp dersom hun selv ønsker noen å snakke med. Kanskje kan du tilby deg å bli med henne den første gangen. 

Her kan du lese mer om hvordan hjelpe en venn i en slik situasjon.

Dersom du synes det er vanskelig å forslå at hun trenger hjelp, kan du selv be om en samtale hos helsesykepleier, for å få litt råd om hvordan du skal takle dette. Du kan selvsagt også snakke med en av foreldrene dine, eller en annen voksen du stoler på. Det som er bra med helsesykepleier er jo at hun/han har god innsikt i denne type vanskelige situasjoner som ungdom kan stå i. Helsesykepleier vet også mye om spiseforstyrrelser og kroppspress. 

Håper du får god hjelp! 

Vennlig hilsen helsesykepleier