Jeg tror jeg er deprimert, men jeg vet ikke.

Hei

Det høres ikke greit ut for deg. Du har mange tanker og følelser inni deg, og det er strevsomt og har vært det over tid. Det er viktig å ta på alvor, tenker jeg. Du skal ikke ha det sånn, og det er heller ikke slik en tenåring skal ha det over tid. 

Jeg tror så absolutt at du vil ha nytte av å snakke med noen. Vit at vi som jobber med psykisk helse vil hjelpe deg igang med praten om hvordan du har det, slik at du får frem det som gjør vondt så det kan jobbes med. 

Jeg vil anbefale deg i første omgang å gå til helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv og sammen med andre. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller BUP. 

Snakk også med saksbehandleren din i Barneverntjenesten eller med fosterforeldrene dine. De bør vite noe om at du har det vanskelig, slik at du kan få den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. De kan hjelpe deg slik at du kommer i kontakt med Psykisk helse i kommunen eller BUP. Barneverntjenesten kan henvise til BUP. Vis gjerne det du har skrevet inn til oss her i ung.no og svaret du får av meg. Du vil bli tatt på alvor og de kan hjelpe deg!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen