Er det spiseforstyrrelse eller er det normalt?

Jente, 16

Før hadde jeg et godt forhold til mat, men en gang i 9. klasse sluttet jeg å spise fordi jeg ville gå ned i vekt. Veide da 64 kilo. Jeg gikk ned sikkert 7 kg.Jeg begynte å spise igjen etter en kort stund, men da klussa jeg opp vekta mi. Nå veier jeg 62 kilo og er 168 cm høy, men vekta er hele tiden ustabil. Jeg ble så opphengt i mat og vekt at det styrte hele hverdagen Og det gjør det nå også. Har hele tiden en konstant frykt for å gå opp i vekt. Jeg skal liksom alltid «slanke meg», Men klarer aldri det, siden jeg bare spiser for mye kalorier. Og i helgene klarer jeg ikke stoppe å spise usunt. Jeg prøver, men klarer liksom ikke å la være. Når jeg har prøvd å oppsøke helsesøstre sier alle de bare er normalt. Har kastet opp noen få ganger(typ bare for å «bevise» for meg selv at de er noe galt, men dette etter besøk til helsesøster) og jeg trener litt for mye en de som er normalt for meg. vet ikke hva jeg skal gjøre.Er de spiseforstyrrelse? Eller der dette bare «normalt» å tenke?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er leit å høre at du har strevet så lenge med mat og kropp. Det er ikke normalt å ha så stresset forhold til mat. Du trenger hjelp til å få på plass noen gode rutiner for mat og måltider.

Det er viktig at du ikke forsøker å gå ned i vekt. Du har normal vekt og bør ikke stresse kroppen med å slanke deg. Når du spiser lite eller kaster opp mat, vil kroppen etterhvert bli stresset av dette. Det kan føre til at man ikke klarer å stoppe å spise når man først spiser igjen.

Den beste forebyggingen her, er å få til en god måltidsstruktur med regelmessige måltider med nok mat, gjennom hele dagen. Det vanlige er å spise fire hovedmåltider og noen ekstra mellommåltider i løpet av dagen.

Jeg synes du skal gjøre et nytt forsøk på å oppsøke helsesykepleier og be om hjelp. Du kan for eksempel vise det du har skrevet her på ung. Det kan også være lurt at foreldrene dine får vite hvordan du har det, slik at de kan hjelpe deg med få til en god struktur. Du kan også gå til fastelegen med dette og be om hjelp der.

Jeg legger også ved noen artikler du kan se på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut

Besvart: 10.3.2021

Oppdatert: 10.3.2021