Har angst og depresjon, mamma blir sint når jeg ikke klarer å gjøre noe

Hei

Jeg forstår at dette er vondt for deg. Du har to psykiske lidelser og du har en mamma som blir fort sint. Det er bra du forsøker å få til en endring, for sånn situasjonen er mellom deg og mamma nå, kommer det nok ikke noe godt ut av. Jeg tipper at mamma er enig med deg i at det trengs en endring. 

Du forteller at mamma blir sint på deg når du sier at du ikke klarer å gjøre noe, f.eks gå i butikken. Jeg er veldig enig med deg i det du skriver, om at mamma nok egentlig bare vil hjelpe når hun kjefter på deg. Jeg tror hun blir fortvila over å ikke å klare å hjelpe deg, og istedenfor å tenke hva hun kan gjøre annerledes så retter hun fortvilelsen ut mot deg. I form av sinne og kjeft. Det er nemlig veldig typisk å bli sint når man egentlig er fortvilet eller lei seg. Sinne er liksom en enklere følelse å få ut. Kan du kjenne deg igjen i at det er sånn for deg og? Det er lett å kjefte tilbake når noen er sint på en, og så er kranglingen i gang og ingenting blir bedre. Man klarer ikke høre på hverandre når man er sint, det er liksom som at den logiske delen av hjernen "stenger" ned!

Så hva gjør du?

Det kan hjelpe å finne mer ut av det som "ligger bak" mamma sitt sinne. For å finne ut av det må du prate med henne en gang dere ikke krangler eller kjefter fra før, en gang dere er venner rett og slett. Og det må være litt god tid. 

Si til mamma at du har noe viktig å si henne som du syns er vanskelig å snakke om. Be henne lytte først, uten å avbryte deg. Da forbereder du henne og det er større sjans for at hun ikke blir sint. Det er også viktig at du har forberedt deg litt ved å planlegge hva du vil si. 

Kom med konkrete eksempler på situasjoner der du opplever at mamma blir sint. Ting dere begge husker at skjedde, ting mamma f.eks har sagt eller gjort. Fortell hvordan det føltes å være deg i den situasjonen, uten å si så mye hva du syns om mamma. Du kan f.eks si at når mamma blir sint så blir du bare lei deg og at du begynner å klandre deg selv mer og mer, og at du tror det er viktig at dere får en endring. 

Så spør du mamma hva hun tenker. Spør hva mamma egentlig vil. Kanskje kan du si at du tror hun egentlig bare vil hjelpe. Spør om dere kan snakke sammen rolig, om hva mamma kan gjøre som faktisk kan hjelpe, utenom det å bli sint. For det er jo viktig at du får hjelp og at du jobber med deg selv for å bli bedre!

Har du en behandler du går til i forbindelse med at du fikk diagnosene angst/depresjon? Hvis du har det, er det lurt at du spør behandleren din om du og mamma sammen kan komme og prate der, for å lage en plan for hvordan dere skal jobbe med angsten og depresjonen hjemme. Behandleren din kan også støtte og "lære opp" mamma, sånn at hun gjør ting som er til nytte for deg når dere er hjemme. 

Hvis du ikke har en behandler nå, så kan du istedenfor gå til helsesykepleier på skolen din og snakke litt om hvordan du har det. Helsesykepleier kan masse om både psykisk helse og om familieproblemer. Når du får sortert tankene litt sammen med helsesykepleier så kan dere to etter hvert snakke med mamma sammen, så får du litt hjelp til å si det du vil si.

Jeg håper dette ga deg noen svar. Under her har jeg funnet frem til noen artikler som har mange gode tips til hvordan du kan snakke med foreldrene dine når ting har blitt vanskelig. Jeg har også lagt ved mer info om angst og depresjon, og hva som kan hjelpe. Les dem før du prater med mamma. Jeg ønsker deg alt godt, håper du får det bedre hjemme snart. 

Vennlig hilsen familieterapeuten