Hvordan prate med foreldre om at jeg vil gå til psykolog?

Hei

Så fint at du vil få til en ordentlig prat med foreldrene dine om noe som jeg skjønner er vanskelig for deg å snakke om. 

Det er lurt å forberede seg litt om man skal ta en slik prat som det du skal nå, så du kjenner at du er trygg på det du skal si.

Det er noen "triks" jeg vil dele med deg, som gjør at det er stor sjanse for at samtalen blir god:

1. Finn et tidspunkt der du og foreldrene dine er venner, dere har god tid og det er rolig rundt dere. Kanskje på kvelden, når eventuelle søsken ikke er der? Eller når dere går en lang tur/kjører bil? 
2. Si at du vil snakke med foreldrene dine om noe som er litt vanskelig for deg, men at det er viktig. Si at du vil at de skal høre på deg uten å avbryte, og så kan de komme med spørsmål etterpå.
3. Det er lurt at du har forberedt deg til samtalen ved å tenke igjennom (og gjerne skrive ned) noe av det du vil si: Tenk over hvilke konkrete ting som har fått deg til å lure på om du har sosial angst. Er det vonde følelser du kjenner på i visse situasjoner? Ting du har blitt redd for å gjøre som du ikke var redd for før? Tenker du annerledes om deg selv på en dårlig måte? Du trenger ikke si noe om hva venninnen din opplever, for dette gjelder jo bare deg.
4. Som forberedelse kan du lese mer om sosial angst her. I linken finnes det også en fin video. 
5. Når du kommer med dine konkrete eksempler til mamma og pappa så tenk at målet med det du sier er at de skal forstå hvordan det er å være deg. Da må du være modig og tørre å si noe om følelsene dine. 
6. Si deretter rett ut, at du har tenkt at det kunne være fint å snakke med en som kan mye om dette- for eksempel en psykolog - for å få litt hjelp til å sortere tankene og følelsene dine nå. Og får få hjelp til å finne ut av om det er sosial angst eller ikke. Målet må jo være at du skal få det litt bedre, og ta deg selv på alvor når du kjenner at noe er vanskelig. Hvis du er enig så si til foreldrene dine at du tenker at det er målet med å gå til psykolog. 
7. Spør til slutt hva mamma og pappa tenker om det du nå har sagt. Selv om de er uenige eller sier at de tenker det du forteller ikke er så farlig, så hold deg rolig. Forsøk å ikke bli sint på dem og ikke forlat samtalen, selv om de sier ting du er uenig i.
8. Kanskje trenger dere å snakke litt om både for/imot psykolog før dere bestemmer dere for hva dere skal gjøre videre. Kanskje har foreldrene dine noen spørsmål til deg som de trenger svar på før de vil si ja til å hjelpe deg til psykolog. La dem være litt kritiske uten å tenke at det betyr at de ikke forstår deg, det kan være en viktig del av en prosess for dem og. Husk på at du har tenkt på dette en stund, men for dem er det jo første gangen de hører om det. 
9. Dere kan eventuelt avtale å ta opp igjen tema om noen uker, for å sjekke om ting har blitt verre eller bedre til da og om noen av dere har endret mening.

Det beste som kan skje er at foreldrene dine viser forståelse, blir glade for at du har fortalt dem hvordan du har det, og vil hjelpe deg å finne en du kan prate med.

Det verste som kan skje er at de sier at dette er tull, at du ikke trenger psykolog, eller at de ikke vil høre på deg.

Da kan du uansett - på egenhånd - gå til helsesykepleier på skolen din og snakke om hvordan du har det der. Helsesykepleier kan masse om psykisk helse og kan hjelpe deg å finne ut mer av om det du føler på kan være sosial angst. Helsesykepleier kan også hjelpe ungdommer som strever med å komme i kontakt med psykolog, når det er behov. Så en slik hjelp kan du også få der, om foreldrene dine ikke vil komme deg i møte. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til i praten med foreldrene dine, jeg håper den blir bra! 

Vennlig hilsen familieterapeuten