Gutt 16 år! Jeg stresser og strever psykisk med skolesituasjonen og covid.

Gutt, 16

Jeg går nå første året vgs på en svensk skole. Linjen jeg valgte er veldig vanskelig, og livet mitt er svært komplisert og stressfullt med mye hardt skolearbeid, stress med å treffe familien (covid vettu), bo alene, og jeg sliter veldig mye psykisk. Jeg hater skolen, fagene jeg har er kjempevanskelig og jeg innteresserer meg ikke i det jeg lærer i det hele tatt + vi har mye fjernundervisning av dårlig kvalitet. Jeg har heller nesten ingen venner. Men jeg nekter å gå 1. året to ganger og bruke mer en 3 år på vgs. Men å fortsette der jeg går nå er så godt som umulig og det går ikke for meg. Jeg angrer så mye på linjen jeg søkte men det er for sent, som jeg sa, det å begynne på nytt neste år er ikke akseptabelt. Og her i Norden kommer man ingen vei uten vgs utdanning. Jeg kjenner på en måte att mitt eneste valg er å avslutte livet mitt. Det er liksom ikke noe annet å gjøre når jeg ikke kan fortsette 2. året på en annen linje (jeg har skjekket og jeg kan ikke bytte). Hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så bra du skriver til oss i ung.no når du strever slik du gjør med skolen og koronasituasjonen i Sverige.

Det er helt normalt å streve og ha det vanskelig i den slik situasjonen som du beskriver.

Å ikke kunne møte familien sin og samtidig gå på en linje som er så krevende at du ikke har motivasjon og interesse for fagene, kan ikke være lett for deg. Samtidig har dere mye fjernundervisning, noe som også bidrar til lite sosialt liv med venner.

Det er ikke bra slik du beskriver situasjonen din og du trenger at noen får lov til å hjelpe deg.

Å ta livet sitt er aldri en god løsning. Det finnes hjelp og få.

Du har livet foran deg, og du må tro på at ting vil bli bra igjen, bare du er litt tålmodig. Det viktigste i livet er helsen, og den må gå først.

Vet familien din hvordan du har det? Om ikke, vil jeg råde deg til å snakke med dem og fortelle om situasjonen din. Foreldre ønsker at barna sine skal ha det bra og det er godt å få trøst og oppmuntring når livet er vanskelig.

Jeg forstår at du føler at det er utelukket å skulle begynne videregående på nytt. Samtidig er det viktig at du er "her og nå" og tar konsekvenser av situasjonen din, slik at du finner din rette vei for fremtiden. Et år går så otrulig fort, selv om du kanskje ikke klarer å kjenne på det akkurat nå.

Det viktigste er likevel at du finner noe du liker og finner motivasjon og glede i det du gjør. Du har mange ulike valgmuligheter og det er viktig å velge noe du trives med å kjenner motivasjon for.

Samtidig er det kanskje ikke lett for deg å finne motivasjon akkurat nå, når du strever psykisk.

Det er også viktig at du kontakter helsetjenesten ( helsesøster)på skolen du går på eller en rådgiver på skolen. Du trenger å snakke med noen og ikke være alene med strevsomme tanker. Vær åpen på situasjonen din og be om hjelp.

Jeg legger ved noen artikler som jeg også anbefaler deg å lese.

Håper svaret mitt er til hjelp for deg.

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 28.3.2021

Oppdatert: 28.3.2021