Jeg har begynt å lure på om jeg kan være deprimert.

Jente, 17

Hei. En liten stund nå har jeg begynt å lure på om jeg kan være deprimert. Jeg går ofte rundt og føler at mye er håpløst og ser lite mening med mange ting i hverdagen. Jeg har ofte lite motivasjon og dårlig selvfølelse. Jeg kan ha det bra, og være glad når jeg er med venner, men jeg føler alltid at jeg har en ubehagelig trist følelse i bakhodet. Noen ganger når jeg ler eller smiler føler jeg et ubehag, og får nesten litt dårlig samvittighet for at jeg smiler. Jeg kan være i godt humør, men sliter med å huske sist gang jeg var skikkelig glad. Jeg husker ikke hvor lenge det har vært sånn, men jeg har følt det sånn i flere måneder. Jeg føler uansett at det kan gå i litt perioder, der jeg kan ha noen bra dager men at jeg alltid blir nedstemt igjen. Når jeg føler meg nedstemt fungerer jeg ofte normalt og klarer å gå på skole, jobb og få greie karakterer. Det er derfor jeg er usikker på om jeg faktisk er deprimert. Jeg har lest litt om bipolar lidelse type 2. Jeg vet ikke om jeg overreagerer

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver inn her til oss i ung.no.

Jeg forstår at du gjerne vil forstå mer av det strevet du kjenner på.

Det kan være lurt å oppsøke litt hjelp nå, slik at du kan få kartlagt symptomene dine mer systematisk og sammen kan dere finne mer ut av hva dette kan være noe og hva du trenger av hjelp nå og fremover.

Du kan først og fremst oppsøke helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og kan starte kartlegging av symptomene dine. De vil vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjenesten i kommunen eller fra BUP.

Du kan selv ta direkte kontakt med Psykisk helsetjeneste i kommunen og be om hjelp der. Du finner tjenesten på nettsiden til kommunen der du bor, under helse og omsorg. Tilbudet er gratis, du trenger ingen henvisning og det er som regel kort ventetid.

Vit at det finnes hjelp å få og at du kan få det bedre. Du skal ikke ha det sånn som du har det nå, og du skal ikke forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Søk gjerne støtte hos de du har rundt deg. Familie og venner er viktig og kan støtte og trygge deg. Forsøk å være så åpen og ærlig som du kan og ta imot den hjelpen du kan få av de du har rundt deg.

Jeg legger også ved en test som du kan ta og vise til den du skal prate med. I tillegg finner du flere gode artikler, som jeg anbefaler at du leser og følger rådene som gis.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 31.3.2021

Oppdatert: 31.3.2021