Det føles ut som om ingen liker meg, får selvmordstanker

Hei,

Jeg er så lei meg for å høre at du kjenner det som om ingen bryr seg om deg. Det er en grusom følelse, og kjennes fort veldig ensomt ut.

Når du får tanker om døden og selvmord så handler det stort sett om at du har lyst til at livet ditt og hverdagen din skal være annerledes enn det den er.

Du vil ha det bra og kjenne deg vel med deg selv og sammen med andre.

Så er det kanskje sånn at nå er det veldig vanskelig for deg, og du kjenner på en håpløshet, at du blir redd for at det skal være som dette for alltid.

Det er veldig viktig å huske på at ingenting er håpløst, selv når det kjennes sånn ut.

I tillegg er det veldig viktig å si i fra til noen om at du har det så vanskelig som dette, og at du trenger hjelp.

Når vi lider og strever så blir vi dårligere på å komme på gode ideer for hvordan vi kan få det bedre, og hva som kan hjelpe oss.

Noen ganger vet vi kanskje heller ikke det, og nå når du fremdeles er barn kan du trenge enda litt mer hjelp med å finne ut av dette.

Vi kan også føle oss mindre likt eller ikke bra nok når vi har det dårlig, eller at det å bli dårlig behandla av andre også får oss til å føle oss mindre verdt.

Hvis du strever med å snakke med pappaen din, eller han ikke tar i mot det du sier på gode måter, så er det lurt å snakke med noen andre.

Du kan for eksempel fortelle hvordan du har det til en lærer på skolen, eller helsesykepleier. Du kan også snakke med noen på helsestasjon for ungdom, og ringe/chatte med hjelpetelefoner.

Mange av disse kan også hjelpe deg til å snakke med faren din, om det kanskje er noe som er ekstra vanskelig og vondt mellom dere, eller dere trenger hjelp til å trene på å snakke bedre sammen.

Du kan også ta kontakt med familievernet eller barnevernet om det ikke er bra hjemme hos dere.

Uansett er det sånn at det finnes hjelp til deg med alt det som er vondt og vanskelig, og det er viktig at du forsøker å strekke deg etter den.

Selvmord er ikke den beste løsningen på at du har det vanskelig nå. Jeg tror heller ikke det stemmer at ingen ville brydd seg om du ble borte.

Død og selvmord påvirker alle rundt, uansett hva situasjonen er. Det er veldig tungt og trist, og ikke den beste løsningen på det som stort sett alltid er midlertidige problemer det er mulig å løse.

Du kan få tanker om at livet er for vanskelig, eller at ingenting kommer til å endre seg, men det er bare tanker. Vi kan ofte tro veldig sterkt på tankene våre, men sannheten er at de ikke nødvendigvis vet noe mer om livet enn oss.

Tanker kommer og går, påvirkes av følelsene våre og hvordan vi har det, og de trenger ikke være sanne.

Strekk deg etter hjelp, og så vil du kunne få det bedre i fremtiden.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no